Annonse
00:00 - 16. mai 2019

Prest er best

Imponerende karakterstudie pakket inn i et årsforbruk av misantropiske morsomheter.

Etterlengtet sesong 2: Serieskaper og hovedrolleinnehaver Phoebe Waller-Bridge har mye å leve opp til. Foto: BBC
Annonse

Kortkritikk

FLEABAG, sesong 2 Komiserie i seks deler Premiere Amazon Video 17. mai

Første sesong av Fleabag var en umiddelbar klassiker; en svart situasjonskomedie med en besk, bitter undertone, løpende kommentarer fra hovedpersonen til kamera, og en av de mest sofistikerte skildringene av sexavhengighet som populærkulturen har avstedkommet. Serieskaper og hovedrolleinnehaver Phoebe Waller-Bridge har med andre ord mye å leve opp til i sesong to. De nye episodene er ikke like mye av en åpenbaring som de første, men også de utgjør også de en imponerende dyptloddende karakterstudie, pakket inn i et årsforbruk av misantropiske morsomheter.

Med en rolleliste som inkluderer kapasiteter som komiker Brett Gelman og den nyslåtte Oscar-vinneren Olivia Colman, er det likevel Andrew Scott (best kjent som Moriarty i Sherlock) som står for den mest minneverdige skuespillerprestasjonen, i rollen som katolsk prest. Hans trygge geistlige fremtoning viser seg raskt å være en skjør mestringsstrategi som skjuler en avgrunn av selvdestruktive drifter og utilfredsstilte emosjonelle behov. Dermed er det duket for en umulig romanse mellom sjelefrender som er fortapt i hver sin nevrotiske labyrint.

Det som skiller Fleabag fra det brede lag av samtidige komiserier er Waller-Bridges ambisjoner om å bruke humor til å skildre emosjonelt forkvaklede mennesker i all deres uskjønne prakt. Serien er naturligvis morsom, men hver vits er også et skritt på vei mot en dypere psykologisk innsikt. Eller sagt på en annen måte: Kvinne kjemper med gud om mann. Forviklinger følger.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse