Annonse
10:32 - 01. juni 2019

Hvor mye er et selvportrett fra Mount Everest egentlig verdt, spør Aksel Kielland.

Hvor mye er et selvportrett fra Mount Everest egentlig verdt, spør Aksel Kielland.

Mennesker i kø for å komme opp på toppen av verdens høyeste fjell, Mount Everest (8848 m.o.h.). Takket være «dødskøene» og mengdene med avfall klatrerne etterlater seg, fremstår fjellet nå mest av alt som et symbol på menneskehetens skjødesløse forvaltning av planeten; skriver Aksel Kielland. Foto: Nimsdai Project / AP / NTB scanpix /AP/NTB scanpix
Annonse

De siste ukene har oppmerksomme internettbrukere kunnet observere fremveksten av en utømmelig kilde til vitser, memer og metaforer. Den nye mediefortellingen – eller tropen – kretser rundt det faktum at Mount Everest har blitt forvandlet til en permanent trafikkork for ressurssterke ekstremturister på jakt etter mestringsfølelse og gode historier. Klatrere fra hele verden står i kø for å nå toppen av klodens høyeste fjell, og de dør som fluer – angivelig skal minst elleve mennesker ha omkommet bare i løpet av de siste to ukene. Siden det å frakte likene ned fra fjellet både er kostbart og livsfarlig, blir de neonkledde kadavrene liggende langs ruten som monumenter over masseturismens hybris, en dyster påminnelse om hva klatrerne risikerer i sin jakt på episke selfies.

Den mest emosjonelle og velbegrunnede kritikken kommer naturligvis fra klatrerne selv, som observerer og fotograferer de absurde tilstandene på sin vei opp mot toppen, og som dermed kan returnere med både oppnådde mål og nye perspektiver i bagasjen. Enkelte intervjuer og uttalelser fra hjemvendte Everest-farere påkaller i så måte et annet populært medieformat, nemlig det som omhandler mennesker som har forlatt lukrative høystatuskarrierer til fordel for lavtlønnede tradisjonsyrker i grisgrendte strøk («Trude sluttet i toppjobben i finansbransjen for å tørke purker ti timer om dagen»-sjangeren). Problemet er bare at de faktisk måtte opp dit for å oppnå denne innsikten.

Menneskeheten har alltid hatt en tendens til å betrakte fjell som symboler. Mount Everest har både vært et hellig fjell for innbyggerne i Nepal og et ettertraktet trofé blant mennesker som samler på kvantifiserbare bragder og erfaringer. Takket være «dødskøene» (ingenting sementerer en sjanger mer effektivt enn et slagkraftig nyord) og mengdene med avfall klatrerne etterlater seg, fremstår fjellet nå mest av alt som et symbol på menneskehetens skjødesløse forvaltning av planeten. Betraktet gjennom de digitale medienes forflatende linse blir Everest den siste i rekken av deprimerende presise metaforer for den moderne kapitalismens nevroser, som leder mennesker til å ofre liv, helse og natur i jakten på stadig mer ekstreme og Instagram-optimaliserte opplevelser.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse