Annonse
12:05 - 23. mai 2019

En ny dag truer

Under årets Cannes-festival sto nye generasjoner opp mot gamle, mens samtiden måtte tåle en gransking i skinnet fra fortidens lys.

Luana Bajrami, Adele Heanel, Céline Sciamma, Noeomie Merlant, Valeria Golino og Benedict Couvreur vandrer den røde løperen i Cannes for å promotere filmen «Portrait Of A Lady On Fire». Foto: Matt Winkelmeyer/Getty Images
Annonse

Da filmfestivalen i Cannes innførte selfieforbud på den røde løperen for et par år siden, skapte det en viss hoderysting over de antikvariske holdningene i festivalorganisasjonen. Bak avgjørelsen lå hensynet til trafikkflyten inn i kinosalen, men man kunne også ane et ønske om å forhindre skamløs navlebeskuelse og ublu selvpromotering. Mange trosser uansett begrensningen. Når de først står der på teppet blir gjerne dragningen mot å ha et minne av seg selv fra den berømte trappen sterkere enn frykten for reprimande. Om det ikke finnes et bilde av deg fra de celebre trinnene på Facebook eller Instagram, har det da egentlig skjedd? Slik fungerer fotoene som dokumentasjon, skryt, hukommelse, og ja: en bekreftelse på at man er til.

Vi lever i en tid der slike representasjoner av oss selv produseres og distribueres i en skala som var helt utenkelig kun ti år tilbake i tid. De er blitt som luft, utbredt og uunnværlig. Går vi drøyt 200 år tilbake, finner vi en verden der det å anskaffe ett eneste bilde av seg selv ofte var utenkelig, og gjerne kunne ta flere uker. Celine Sciammas Portrait of a Girl on Fire er en nydelig, intelligent og treffende studie av den strabasiøse prosessen med å stable på bena en Tinder-profil på slutten av 1700-tallet. Marianne (Noémie Merlant) er hyret inn for å male et portrett av en velstående families datter, som skal sendes ut til potensielle beilere. Fordi Héloïse (Adèle Haenel) protesterer mot å bli avbildet – og dermed potensielt giftet bort til en fremmed mann – er Marianne nødt til å utgi seg som kammerpike og turpartner, og male i hemmelighet. Dette er 1700-tallets versjon av digital snikpublisering.

Blikk og forelskelse. Å portrettere i skjul er et møysommelig puslespill, ­og bidro til at hevnporno aldri ble et særlig utbredt problem på 1700-tallet. I tillegg regjerte en ærbødig respekt for gjengivelsen, på grensen til det gudfryktige. Sciamma viser maleprosessen i all sin nitide kompleksitet. Og slik gis vi også en fantastisk mulighet til å reflektere over magien i å forsøke å gjenskape virkeligheten, perspektivets essensielle betydning, og sammenhengen mellom blikk, hukommelse, bilder og forelskelse. Den erotiske spenningen mellom Héloïse og Marianne stiger av at de bruker store deler av dagen på å granske hverandre, og vissheten om at bilder snart må ta over for fysisk samkvem.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse