Annonse
00:00 - 03. mai 2019

En gangbro til det moderne liv

Den muntlige historien om Joy Division er fortellingen om vår egen tid.

Licht und... : Fotograf Kevin Cummins ville lage «et arkitektonisk foto, med bandet til stede for å gi omgivelsene litt kontekst». I stedet ble dette bildet av Joy Division et velkjent rockefoto. Foto: Kevin Cummins
Annonse

«Jeg tror ikke jeg så et tre før jeg var ni», forteller gitarist Bernard Sumner i Jon Savages nye bok, This Searing Light, The Sun and Everything Else – Joy Division: The Oral History. «Man lette alltid etter skjønnhet fordi det var et så stygt sted.» Musikkjournalisten Savage var til stede der og da det skjedde: Greater Manchester fra sommeren 1976 til mai 1980, da vokalist Ian Curtis tok sitt eget liv og etterlot seg en musikalsk og estetisk arv som den dag i dag lever i alt fra kunstmusikken til T-skjorte-stativene hos svenske billigkjeder.

Ved denne anledning lar Savage historiens nøkkelpersoner fortelle den selv. Om oppvekst, historiske og sosiale omstendigheter, og om magien av å se Sex Pistols spille i Manchester på et tidspunkt da verden virket endeløst grå og ufri. Legenden om Joy Division, i de senere år fortalt i spillefilmer, dokumentarer og et stort antall bøker, lever videre. Fra U2 og Depeche Mode, via The Killers og Interpol til en ny generasjon rappere som Vince Staples, Danny Brown og Kanye West, som ba bandets designer Peter Saville om å designe sin egen logo.

Joy Divisions fortelling er også en historie om steder og bygninger. Fra ruinene etter industrialisme og verdenskrig til modernistiske høyblokker reist på 1960-tallet. Salford ved Manchester var (og er) et av landets største slumområder, og levekårene ble ifølge Sumner ikke bedre av å flytte inn i nybygget blokk. Følelsen han først beskriver som «å flytte til New York», ble raskt erstattet med utenforskap, isolasjon, manglende fellesskapsfølelse og enda større sosiale problemer. «Det ble som et fengsel», sier han. Kanskje var det slik antimodernisten prins Charles foreslo i en tale i 1987 – at byplanleggere og arkitekter hadde gjort større skade på britiske byer enn selveste Luftwaffe? Høyhus over hele øya endte med å rives noen tiår senere.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse