Annonse
00:00 - 03. mai 2019

En gammel genser

Et lite stykke dansehistorie på Black Box Teater. 

Foto: R.B. Jérôme Bel / Black Box teater
Annonse

kortkritikk

Av: Jérôme Bel

Jérôme Bel (1995)

Black Box Teater, hovedscenen, 25. april 2019

Teater og dans er levende kunstuttrykk som pleier å komme med utløpsdato. Sagt enkelt, så gjelder det å være der det skjer, når det skjer. Når spilleperioden er over, vil forestillingen som regel ikke lenger være tilgjengelig, med mindre noen har tatt seg bryet med å videodokumentere den. En sjelden gang får man derimot muligheten til å oppleve et dansehistorisk referanseverk live og ikke på video. Dette skjedde forrige uke da Black Box Teater i Oslo viste den atten år gamle forestillingen Jérôme Bel av den franske koreografen Jérôme Bel.

Forestillingen er ikonisk i hvordan den enkelt viser frem koreografien og dansens tydeligste verktøy: menneskekroppen. Fire nakne utøvere entrer scenen (de samme som i 1995, bare en del år eldre). Bevegelsene og handlingene de utfører er ikke kompliserte i seg; det er bevegelser de fleste uten danseutdannelse kan gjøre med egne kropper. I sakte tempo gjør forestillingen nesten skjematisk rede for kroppens mange funksjoner og handlingsmuligheter: stemme, muskler, ledd, kjærtegn, vold, spytt, urin og pust.

I én scene på Black Box utforsket danser Claire Haenni huden sin. Hun trakk og brettet på huden på overkroppen, slik at den minnet om en kroppsnær genser. Etter hvert trodde jeg nesten den kunne trekkes av henne.

Det er tydelig at Jérôme Bel ble laget på nittitallet, og den oppleves utdatert som forestilling. Men å ha førstehåndskjennskap til et referanseverk som dette, er litt som å få muligheten til å reise tilbake i tid og oppleve et lite stykke dansehistorie, og slik har visningen stor verdi.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse