Annonse
09:14 - 24. april 2019

Norske hytter er for stygge, for mange og ligger for tett – men det er mest bra, skriver Gaute Brochmann

Den norske hytte-trenden er uforståelig – men mest bra, skriver Gaute Brochmann.

Tett: Hyttene som etterspørres, er stort sett halvstore hybrider i skjæringspunktet fritidsbolig/enebolig, der avstanden til naboer og kvaliteten på de bygde omgivelsene rundt er revnende likegyldig. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

I påskeferien tok jeg med den eldste av barna våre for å overnatte ute. Det var fint vær og en ideell anledning til å demonstrere at telt og snø fungerer utmerket sammen. Selve turen var ikke mer enn halvannen kilometer fra parkeringsplassen, ingen grunn til unødvendige anstrengelser i et ærend som dette. Men vi kom oss langt nok til å bryte opp gjennom tregrensen og ta av fra løypa inn på et fritt platå med nydelige solforhold, plenty av tørrgran til å fyre bål med og fri utsikt i alle retninger.

Med sol til nærmere ni på kvelden og en ekstra dunpose utenpå en tynn barnesovepose, ble det et særdeles mildt møte med vinterlig, norsk villmark. Så lite besværlig at det var mer enn nok motivasjon til å cruise rundt på skaren utenfor løypene morgenen etter, på jakt etter en rev eller harepus vi kunne slå i bordet med å ha sett når vi vendte hjem til sivilisasjonen.

Noen dyr traff vi imidlertid ikke på. Ikke folk heller. Særlig det siste er ganske interessant, siden området vi befant oss i, ligger midt mellom Nordseter i Oppland og Sjusjøen i Hedmark, der sistnevnte er Norges største hytteområde. Ja, ser man på kartet, lå vi nærmest totalt omringet av bebyggelse og skiløyper.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse