Annonse
00:00 - 26. april 2019

Herredømmet over byen

I to glimrende amerikanske filmer er skating både sosial utjevner, ungdommers frihetssymbol og byenes redning.

Stabil landing: Jonah Hills regidebut Mid90s er hverken spesielt original eller vågal, men ubetinget fornøyelig. Pressefoto: Arthaus
Annonse

I den fabelaktige dokumentarfilmen Minding the Gap følger vi tre venner fra en industriby i Illinois som har brukt mesteparten av ungdomstiden på å henge ut sammen og stå på skateboard. «Vi dannet en slags familie for å beskytte hverandre. Ingen andre passet på oss», sier en av kompisene. De er i startgropa av voksenverdenen, og filmskaper Liu – som er en del av gjengen – benytter anledningen til å åpne skapene både hos seg selv og de to vennene Zach og Keire. Slik blir det en nydelig, men også smertefull dokumentar om betydningen av vennskap og hvordan det er langt vanskeligere å lege sårene fra egen familiebakgrunn, enn fra fall på asfalten. «Jeg blir ofte forbanna av å stå på skateboard. Men når alt kommer til alt elsker jeg det så mye at jeg ikke klarer å være sint lenge», sier Keire mot slutten av filmen. «Men du blir forslått av det», spør Liu. «Ja, men det ble jeg av faren min også, men jeg elsker ham likevel».

Dokumentaren gjør et sterkt inntrykk. Ikke bare fordi den uovertruffent formidler gleden ved å skate og gutters vennskap. Men også fordi den så snikende, men samtidig kontant formidler hvordan vold i hjemmet kan skamfere et barn for resten av livet. «Jeg vil ikke at sønnen min skal bli like skadet som meg», sier Zach. Det er en så jævlig drepende følelse. Å skjønne at man er sin egen største fiende. Og man ikke kan rømme fra det.»

Skating på film. Til tross for at Mid90s begynner med at trettenårige Stevie (Sunny Sulic) kastes i veggen med et brak av broren sin (Lucas Hedges), er Jonah Hills regidebut altfor from til å våge seg helt ut i det brutale territoriet der Minding the Gap finner sin unike styrke. Men det er ikke dermed sagt at Mid90s ikke har suverene kvaliteter den også. Mye ligger i skildringen av et skatemiljø i Los Angeles på 90-tallet, komplett med halvannenliters plastflasker med øl, tilbakelent vestkystrap og hovedrolleinnehavere som er teknisk kyndige skateboardere også i sitt daglige liv. Skating gjør seg fantastisk på film. Det er noe med blandingen av det prosaiske gatemiljøet og de utenomjordiske gravitasjonsfornektende kunstene, den myke kroppen og den harde asfalten. For Stevie handler appellen mest om gjengen. Muligheten til å finne sitt eget miljø, et hjem utenfor hjemmet. Øynene hans skinner når han endelig blir inkludert i gjengen, etter å ha spanet rundt i skatesjappa de henger i noen uker.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse