Annonse
00:00 - 26. april 2019

Fest ved verdens ende

«The bitch is dead», jublet det britiske bandet Fat White Family i en gateparade da Margaret Thatcher døde. Med sitt nye album finner de nye tabuer å leke med.

Krigsestetikk og diktatorfascinasjon: Fat White Family er på vei til seters. I midten Lias Kaci Saoudi. På hans høyre side står først broren Nathan, og deretter Saul Adamczewski, bandets tre kjernemedlemmer. Pressefoto: Sarah Piantadosi
Annonse

Den franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss studerte myter fra hele verden, og fant ut at myter alltid inneholder elementer som motsier hverandre – såkalte binære motsetningspar. Liv og død. Svart og hvitt. Rått kjøtt og kokt kjøtt. I tillegg viste det seg at mytene gjerne inneholdt en moderator, som balanserte disse motsetningene. Dermed opprettholdt mytene sin gjennomslagskraft, ved at de behandlet og modererte de store spørsmålene i menneskets liv.

Låten «Kim’s Sunset», på britiske Fat White Familys nye album Serfs Up! fungerer på samme måte. Rytmene er groovy bedagelige, og lydbildet smektende søtt. Et instrument av udefinert østlig opphav sørger for nødvendig melodisk sting. Ja, det høres litt ut som Airs «Alone in Kyoto» fra riktig gamle dager, med Scarlett Johansson ubesværet hoppende rundt i parkene i Japan i videoen.

Men selv om teksten på «Kim’s Sunset» også peker østover, går den i totalt motsatt retning. Den handler nemlig om en viss rød knapp, som kontrolleres av en viss Kim Jong-un, med alle sine smilende undersåtter under fjellene i Nord-Korea. Kombinasjonen av tekst og musikk er uovertruffen, som den er på flere av de strålende sangene på Serfs Up!, der Fat White Family er moderator i en suppe av galskap og skjønnhet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse