Annonse
00:05 - 05. april 2019

Den trofaste musikken

Bergen Barokk nærmer seg Telemann med stor kreativitet. Men det svinger ikke helt.

Bergen Barok har funnet til dels glemte manuskripter, satt dem sammen på nye måter og spurt seg hvordan de kan realiseres. Pressefoto: Eirik Kjøde Ødegård
Annonse

Den såkalte tidligmusikkbevegelsen, som mer presist kalles historisk orientert fremføringspraksis, forbindes gjerne med ambisjonen om å gjenskape klangidealet som rådet da musikken ble skrevet. For å oppnå det, tok man fra midten av forrige århundre i bruk gamle instrumenter og utforsket gamle spilleteknikker. Men bevegelsen førte også til at lite spilt eller ukjent repertoar ble oppdaget, noe som igjen muligens medførte en historisering av smaken; skillet mellom det gode og det interessante ble i en viss forstand visket ut.

Samtidig innebar orienteringen mot eldre spillemåter for mange musikere en befriende mulighet til å bryte med en stadig mer hemmende teknisk perfeksjonisme. Utforskningen av ukjent repertoar åpnet for en eksperimentering med hele måten å tenke utøvelse på: Fra å dyrke den litt stive og blankpussede konsertfremføringen, ville man ganske enkelt spille, musisere, nærmest for ens egen skyld.

Bergensbølgen. Det bergensbaserte tidligmusikkensemblet Bergen Barokk er blant dem som tydeligst har tatt opp og forfulgt mulighetene som ligger i dette. Flere plateutgivelser vitner om en bevisst søken etter mindre kjent repertoar, om enn av kjente komponister, samtidig som de har fremdyrket en uhøytidelig, lett musikantisk og upretensiøs spillestil. Heller enn å finslipe nok en fortolkning av kjente mesterverk, har de funnet til dels glemte manuskripter, satt dem sammen på nye måter og spurt seg hvordan de kan realiseres.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse