09:51 - 27. april 2019

Avengers: Endgame er ikke en film, men en styreromsavgjørelse, skriver Aksel Kielland.

Avengers: Endgame er ikke en film, men en styreromsavgjørelse, skriver Aksel Kielland.

Slutten: Robert Downey jr. som Iron Man i den siste Avengers-filmen. Foto: Marvel Studios / Disney

På tross av at de produseres av et maskineri som er designet for å eliminere personlige signaturer, forpliktende tematikk og formgrep som tvinger publikum til å tenke, hender det iblant at Hollywoods aller største og dyreste blockbustere snubler over en flik av filmatisk nyskapning. Et eksempel på dette er den heseblesende og kontinuerlig muterende datagrafikken i Michael Bays Transformers-filmer, som representerer en form for radikal og permanent ustabil cinematisk visualitet. Et annet er Zack Snyders operatiske Batman v Superman, som av hensyn til spilletid ble klippet ned til en hyperkomprimert collage av surrealistiske drømmesekvenser og kryptiske frempek til oppfølgere som aldri manifesterte seg.

I Marvel Studios’ Avengers: Infinity War og Avengers: Endgame finner vi en lignende form for innovasjon-via-betingelsesløs-kapitulasjon-for-kommersialismens-logikk. Infinity War sluttet med at en rekke av Marvels mest kjente filmsuperhelter ble utradert av en lilla romgud med en hanske laget av magiske edelstener som halverte universets befolkning med et knips med fingrene. Problemet var at blant superheltene som forsvant fant man Black Panther, Spider-Man og Doctor Strange, figurer som nylig hadde fått sine første egne filmer, og som studioet dermed åpenbart hadde store og langsiktige planer for.

Blant de gjenlevende var derimot både Iron Man og Captain America, superheltene som har utgjort bærebjelken i Marvels filmatiske verdensbygging gjennom elleve år og 21 filmer, men hvis dager synes å være talte ettersom skuespillerne Robert Downey Jr. og Chris Evans ville oppfylle sine kontraktforpliktelser med innspillingen av Endgame. Dermed plasserte Infinity War og Endgame publikum i en posisjon der man ble bedt om å tro på at Marvel frivillig ville gi avkall på sine mest verdifulle filmfranchiser for den kortsiktige gevinsten av å sjokkere fansen.

Annonse