Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Vanlighetens teater

Sigrid går på stram line mellom det hverdagslige og det spektakulære, og det autentiske og det iscenesatte.

Artisten og bransjen: Blant låtene på Sucker Punch finnes også en aktuell kritikk av bransjens forventninger til den kvinnelige artisten. Foto: Petroleum Records
Annonse

Å fremstille det ordinære er en utfordring i en så ekstraordinær sammenheng som popmusikk. Særlig når det skal ha bred appell, gjerne på tvers av landegrenser, som norske Sigrid Raabe har klart å få siden gjennombruddet med singelen «Don’t Kill My Vibe» i 2017. Spørsmålet er hvordan hennes håndverk og egenart kommer frem i musikken, når både publikum og plateselskap har forventninger til hvordan hun gjør jobben som popstjerne.

Store medier som The Economist og The Guardian fremhever det de kaller Sigrids «sjarmerende vanlighet», men knytter den også til en idé om nordiskhet, som gjør at hun står i fare for å bli redusert til noe eksotisk. Det såkalt vanlige er ikke universelt, men alltid avhengig av konteksten. Når tidsskriftet Forbes har kåret Sigrid til en av ganske mange lovende celebrities under 30, gjør det ideen om det vanlige enda mer komplisert: Det er grenser for hvor unik og jordnær hun kan være når hun samtidig skal ha bred internasjonal appell.

Mange på kjøkkenet. Det er kanskje i musikken vi merker dette best. På Sigrids debutalbum Sucker Punch medvirker en rekke produsenter, deriblant Martin Sjølie og Odd Martin Skålnes, som også har arbeidet med Aurora. De lager et rikholdig og ofte maksimalistisk lydbilde, men det låter ikke like sterilt som på Auroras første plate. Sigrids musikk minner mer om artister som Lorde, Taylor Swift og Carly Rae Jepsen, et hint om at produsentene gjør seg umak med å fremstille «vanligheten».

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»