Kultur

Påskeøya får Heyerdahl-gjenstander tilbake

I Chile feires det at gjenstander som Thor Heyerdahl tok med seg fra Påskeøya, skal sendes tilbake.

I dag var det fest i Chiles hovedstad. Et prominent norsk statsbesøk feiret at Kon-Tiki-museet i Oslo sender tilbake utvalgte gjenstander som Thor Heyerdahl tok med seg til Norge fra ekspedisjoner til Påskeøya i forrige århundre.

– Det er mange grunner til å være glad nå, skriver Chiles kulturminister Consuelo Valdés i en e-post til Morgenbladet.

I seremonien på Nasjonalbiblioteket i Santiago deltok både det norske kongeparet, sønnen til Thor Heyerdahl, utenriksminister Ine Eriksen Søreide, guvernøren på Påskeøya, direktøren for Kon-Tiki-museet – og Chiles kulturminister.

– Signaturen som vi feirer i dag er del av en omfattende plan, skriver Valdés.

Koloniale kadenser

. Merk at det er «signaturen» som feires. I løpet av seremonien ble det undertegnet en avtale mellom Kon-Tiki-museet og kulturdepartementet i Chile. Pilspissene, øksene og skjelettene som Heyerdahl tok med seg fra Stillehavet, skal først tilbakeføres til Påskeøya senere, som Morgenbladet har omtalt tidligere. Nå ble bare en samling med 1800 digitaliserte fotografier fra ekspedisjonene overlevert til Rapa Nui-folket på Påskeøya. Rapa Nui er det lokale navnet på øya, og også navnet på øyas lokale språk.

– Det er noen koloniale kadenser her som er interessante, sier Iver B. Neumann, diplomatiforsker og professor ved Oslomet.

– Her er det ikke majoritetsbefolkningen som skal få gjenstander tilbake, men en spesifikk befolkning på Chiles territorium.

Etter hvert vil også de arkeologiske gjenstandene, som skal tilbakeføres senere, ende opp på Påskeøya, mer presist på museet Museo de Rapa Nui.

Det var ikke Chile som tok initiativ til tilbakeføringen. Kon-Tiki-museets norske direktør Martin Biehl satte det hele i gang, selv om det aldri var kommet noe krav fra hverken Chile eller Påskeøya.

– Prøver Chile å slå politisk mynt på dette?

– Det er en del av politikkens grunnvilkår at man prøver å slå mynt på noe. Men blir det for mye, så venter tilbakeslag, fortsetter Iver B. Neumann.

– Det blir patriarkalsk hvis den chilenske staten gir inntrykk av å beskytte et lite urfolk. Jeg ville undersøkt i hvilken grad de chilenske myndighetene er interessert i dette i det hele tatt, om hva slags relasjoner de har hatt med eiendommene til folkene på Påskeøya, og hva som er disse menneskenes plass i dette ritualet.

«Vi tar ansvar». –

Vi planlegger å bygge et nytt museum på Rapa Nui, skriver Chiles kulturminister Consuelo Valdés i e-posten til Morgenbladet.

– Blant annet har vi også satt i gang en tilbakeføring av artefakter og samlinger fra offentlige museer rundt om i landet. Vi gjør alt dette for å sikre best mulig bevaring, formidling og tilgang både til kulturarven som nå er på Rapa Nui og til den som snart skal sendes tilbake dit, fortsetter Chiles kulturminister.

Da Martin Biehl, direktøren ved Kon-Tiki-museet i Oslo, besøkte museet på Rapa Nui for to år siden, fikk han høre at det var for tidlig med tilbakeføring, siden museet blant annet slet med vannlekkasjer. Ifølge Chiles kulturminister er landets sentrum-høyre-regjering nå opptatt av å svare på «de rettmessige kravene fra Rapa Nui-folket, som ønsker å få tilbake kulturarven sin».

– Vi har tatt ansvar for denne forpliktelsen og vært i kontinuerlig dialog med Rapa Nui-samfunnet, som samler mange stemmer, skriver Valdés.

Forbedret forhold. –

Det har skjedd en utvikling i forholdet mellom Rapa Nui og Chile, sier Ingjerd Hoëm, som er styreleder i Kon-Tiki-museet og professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

– Chile har vært et militærdiktatur, men sånn er det ikke lenger, sier hun.

En av dem som holder tale i seremonien, er Påskeøyas guvernør Tarita Alarcón Rapu. Også Chiles kulturminister Consuelo Valdés holder tale.

Hoëm understreker likevel at initiativet «utelukkende» kom fra Kon-Tiki-museet.

– Det første vi snakket med det chilenske kulturdepartementet om, var at gjenstandene skulle til Påskeøya, til Rapa Nui, og ikke til fastlandet, sier hun.

Lenge hadde lokalbefolkningen på Påskeøya innskrenket bevegelsesfrihet, forteller Hoëm, og fikk bare bo i øyas hovedstad. Chile beslagla store deler av øyas areal for å drive kvegfarm.

– Så ble dette opphevet, og nå er områdene Rapa Nui-folket ikke fikk bruke, blitt nasjonalpark. På kort tid er det tatt store skritt for å normalisere forholdet og sikre selvbestemmelsesrett. I den konteksten ble det naturlig å foreslå tilbakeføringen av gjenstandene til Påskeøya, sier Kon-Tiki-museets styreleder.

Mer fra Kultur