Annonse
15:28 - 11. mars 2019

Kritikken mot Munchmuseet burde handle om mer enn fasadene, skriver Gaute Brochmann.

Kritikken mot Munchmuseet burde handle om mer enn fasadene, skriver Gaute Brochmann.

Debatten har gått fra å handle om hvorvidt Munchmuseet er mislykket (det er visst alle enige om), til at offentligheten ble lurt med av tegningene, til å fordele skyld (arkitektene, politikerne eller plan- og bygningsetaten). i Bjørvika.  Foto: © Stian Schløsser Møller / Samfoto / NTB Scanpiux
Annonse

For to uker siden skrev jeg om byggene som reiser seg i Bjørvika, og som innledning for å beskrive den litt gufne stemningen som råder i den nye bydelen akkurat nå, kastet jeg inn et par linjer om at Munchmuseet heller ikke akkurat lå an til å bli den skimrende juvelen vi var lovet. Det traff visst en nerve, som det heter. For i etterspillet etter artikkelen – som blant annet medførte et intervju i Dagbladet under den noe muntlige tittelen «Jeg vil si at Munchmuseet suger» – viste det seg at alle bare har gått og ventet på en anledning til å si hvor ille dette ligger an til å bli.

Siden har debatten gått fra å handle om hvorvidt huset er mislykket (det er visst alle enige om), til at offentligheten ble lurt med av tegningene, til å fordele skyld (arkitektene, politikerne eller plan- og bygningsetaten). Og når selv jurylederen, som jo også bærer et visst ansvar, går ut Aftenposten og sier at bygget «ser helt skrekkelig ut» før det faktisk er ferdig, er det rett og slett oppsiktsvekkende hvor unison fordømmelsen er.

Men under denne rettferdige harmen mot en mislykket fasadekledning, lurer et enda mer forstemmende spørsmål, nemlig hvorvidt dette huset hadde vært så innmari vellykket om bare aluminiumen ble fjernet. Mange sier at de ventet seg en «høy og slank bygning». Det kunne nok aldri Lambda ha fremstått som, selv om glassfasader nok ville hjulpet. Dermed er spørsmålet om et halvhøyt, litt sidrumpa hus var riktig valg på denne tomten i utgangspunktet. Akkurat det har jo vært behørig debattert tidligere. Men når huset plutselig stemples som så notorisk mislykket fordi man endret fasadematerialet, er ikke det et fryktelig godt tegn for arkitekturen som sådan.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse