Annonse
00:00 - 15. mars 2019

Hjemmesnekret tidsmaskin

Annonse

Det virker som om Maja Ratkje er inne i en akustisk periode om dagen. Da hun skulle lage musikken til fjorårets ballettforestilling Sult på Operaen, var det i hvert fall ingen theremin i sikte. Hun spesialkonstruerte heller et gammelt pumpeorgel ved å bygge det ut med forskjellige elementer: kjettinger, metalliske gjenstander, klimpreinstrumenter. Så spilte hun på instrumentet med både armer og bein mens hun sang.

Musikken ble forestillingens høydepunkt, ifølge flere anmeldere. Når musikken nå kommer ut som plate, er den et høydepunkt også som selvstendig verk. Her må jeg for øvrig komme med to tilståelser: Den første er at jeg går til ny musikk av Ratkje som en utkledd Harry Potter-fan inn i en kinosal i 2001. Det andre er at jeg elsker pumpeorgel. Grensen mellom kritiker og entusiast er i dette tilfellet syltynn.

Surklingen, pumpingen og trekkingen i Sult sender lytteren med på vandring i Kristianias gater, som hovedpersonen i Knut Hamsuns roman selv. Det blåser og er kaldt og surt. Det var nok en sørgelig tid, det nittende århundret. Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter, og man får også frysninger – av den gode typen – av melodiene til vokalen hennes. Det er vakkert.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

vi har nå latt en annen avdeling behandle klagen for å sikre at den ses på med nye øyne.