Annonse
00:00 - 08. mars 2019

Heksedansen

Supergruppen Finity lover ekte fremtidsmusikk med ambisiøst teoretisk grunnlag. Det er en effektiv trylleformel.

Heksekunst: Finity leker seg gjennom hundre år med jazzhistorie. Foto: Anne Valeur
Annonse

Jeg vet ikke hvor mange ganger trette fingre har tastet navnene Heiða Karine Jóhannesdóttir og Anja Lauvdal de siste årene, men som to av landets mest produktive og interessante kunstnere er det vanskelig å la være. Duoen, tidligere kjent som Skrap, som medlemmer av den finfine indiepop-gruppen Your Headlights Are On, som deler av det kunstneriske storbandet Skadedyr og av kunstpop-gjengen Broen, formelig kryster ut musikk under alle kunstformens hvelvinger. Og de gjør det med en energi og et kunstnerisk fokus man bare kan beundre. De er on a roll, som man ville sagt det utaskjærs. Finity er nyeste uttrykk i rekken.

Det startet som et bestillingsverk til festivalen Only Connect i fjor, en festival for samtidsmusikk og lydkunst. Underveis har prosjektet vokst til et band med den glitrende blåserduoen Torstein Lavik Larsen (trompet) og Hanna Paulsberg (saksofon), elektroniker Kyrre Laastad og trommis Andreas Wildhagen (Hans Hulbækmo spiller på platen) i rekkene. Nå leker de seg gjennom hundre år med jazzhistorie, og frem til vår egen, støyende samtid.

Brenn, baby, brenn. I en ideell verden hadde ikke utgivelsesdatoen 8. mars trengt å bety noe som helst, men lager man konseptuell musikk bygget på cyberfeministen og posthumanisten Donna Haraways tankegods, er det god timing å levere et album med tittelen We Are the Granddaughters of the Witches You Didn’t Burn akkurat denne fredagen. Hekser, hekseprosesser og heksekunst er tilbake i kulturen som aldri før, både som politisk, sosialt og, kanskje først og fremst, feministisk symbol.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse