Annonse
00:00 - 22. mars 2019

Djevelen og detaljene

Vi fortjener ikke bedre enn Lords of Chaos, men det gjør historien om norsk black metal. 

Levende død: Rollefigurene i Lords of Chaos og norsk black metals historie fortjener mer enn følelsen av å se en filmatisert Wikipedia-artikkel. Pressefoto: Nordisk Film Distribusjon
Annonse

«Hva er det for noe?» er ofte et fruktbart sted å starte når man skal skrive om film. I Lords of Chaos kommer man aldri forbi dette spørsmålet. Jonas Åkerlunds filmatisering av norsk black metals opphavsmyte er en besynderlig blanding av biografisk drama, svart komedie, satirisk tidsbilde og moralfabel om farene ved å tro på sin egen markedsføring, hvis sprikende elementer kun unntaksvis smelter sammen til en fungerende helhet.

I bakgrunnen kan man skimte konturene av en historie om unge menn som trekkes mot ekstreme standpunkter og handlinger, drapert i en annen ikonografi og retorikk enn vi er vant med i dag, men ikke desto mindre gjenkjennelig eller relevant. Denne overskygges imidlertid av en eplekjekk tone, en tidskoloritt som skrus av og på etter eget forgodtbefinnende, og et visuelt uttrykk som gir filmen et billig, utkledningsfest-aktig preg.

Ekte norsk. Lords of Chaos bygger på Michael Moynihan og Didrik Søderlinds bok ved samme navn, og er spilt inn i Norge og Ungarn, med amerikanske skuespillere i hovedrollene og engelsk som talespråk. Historien fortelles av Øystein Aarseth alias Euronymous, som inntar rollen som allvitende fortellerstemme hinsides graven, og guider publikum gjennom historien om bandet Mayhem og kirkebrannene, selvmordene og drapene som gjorde «true Norwegian Black Metal» til en internasjonal merkevare.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse