Annonse
00:00 - 29. mars 2019

Den europeiske amerikaner

De fleste har hørt Scott Walker (1943-2019) uten å vite det.

Innflytelsesrik: Mange artister er Scott Walker en stor takk skyldig. Foto: Chris Walter/ WireImage / Getty Images
Annonse

I et intervju med den svenske journalisten Fredrik Strage (Sonic 29/06) kunne Scott Walker fortelle at den tyske regissøren og levemannen Rainer Werner Fassbinder hadde hørt på The Walker Brothers kvelden han døde i 1982. Sittende ved sengeenden i leiligheten i München, med det påbegynte manuset til filmen om sosialist-ikonet Rosa Luxemburg i hendene, døde Fassbinder av en overdose kokain og barbiturater, og satte punktum for en av Europas mest oppsiktsvekkende film-karrierer. Kanskje var det låten «In My Room» han hørte på, den han hadde benyttet i filmen Petra von Kants bitre tårer ti år tidligere? «In my room, where every night is the same / I play a dangerous game».

Ikke overraskende stod Fassbinder på plakaten da Scott Walker kuraterte filmprogrammet til Meltdown Festival i år 2000. Det var i det hele tatt noe hel-europeisk over den Ohio-fødte amerikaneren Noel Scott Engel. Musikken var full av Camus-sitater, drøss fra Gauloises-sigaretter i lommene på kordfløyelsjakken, regndråper på brostein, chanson-tradisjon, kjøkkenvaskdrama, Bergman og ny-bølge. En hulkende baryton, som med like stor eleganse sang om verdens problemer som sin eksistensielle angst. En stemme full av humanisme, selv blant grufulle, tekstlige bilder om CIA-tortur, styrtende tvillingtårn og Mussolinis hengte elskerinne. Hans mest berømte solo-låt, «The Old Man’s Back Again», er en kritikk av det neo-stalinistiske regimets invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968, sett gjennom øynene til det lille mennesket.

På utsiden. Scott Walker var annerledes. Da pop-karrieren med «brødrene» John Maus og Gary Leeds i The Walker Brothers gikk av støvleskaftet med storslåtte «The Sun Ain’t Gonna Shine Anymore» i 1966, og hylene til tenåringsjentene ble for høylytte, søkte han ro i et kloster på Isle of Wight, angivelig for å studere gregoriansk sang. Da hans bortglemte solokarriere ble gjenoppdaget og kanonisert på 1990-tallet (albumene Scott 1-4), svarte han med noe av den mørkeste og mest originale musikken som noensinne er festet til teip på albumene Tilt, The Drift og Bish Bosch.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse