Annonse
00:00 - 22. februar 2019

Sjelen er en tildekket portal

Installasjonsfoto fra utstillingen Fredrik Söderberg, I stepped into an avalanche, It covered up my soul / New paintings, Galleri Riis, Oslo 2019. Foto: Adrian Bugge / Galleri Riis
Annonse

Det er et par minusgrader, tyve centimeter nysnø og jeg skal se to utstillinger på galleri Riis: en av danske Marie Buskov og en av svenske Fredrik Söderberg. I all snøen er det betimelig at Söderbergs utstilling siterer Leonard Cohen i tittelen: I stepped into an avalanche, it covered up my soul. Det er en tung utstillingstittel, som man skal være rimelig pompøs i hodet for å appropriere som navn på prosjektet sitt, om det da ikke bare er ironi.

Maleriene er fint utført, men også svært ordinære og tørre i sine nærmest skolerette nikk til konstruktivismen og modernismens nonfigurasjon. Det er lite nytt å hente og veldig retro-konservativt, bortsett fra ett gult felt som ser ut til å ville sprenge formatet.

Marie Buskov debuterer på Riis med sin utstilling som heter This Particular Place. Den består av tre bronseskulpturer, produsert etter 3D-modeller og utstyrt med en brunsvart patina. Ganske konservativt dette også, selv om det kiler hakket mer i sanseapparatet. Et vegghengt verk som visstnok er en «eksplodert arkitekturbit» fungerer i alle fall som idé, og skulpturen til 540 000 kroner tiltrekker med sin åpne portal. Men når jeg leser utstillingsteksten sliter svelgemusklene, for jeg synes ikke verkene « … utstråler en gåtefull luft, og er som laget av romvesener eller stammer fra en gammel mystisk kult …», i tillegg til at de refererer til to bestemte arkitekter og har noe russisk konstruktivisme i seg. På vei hjem i kalde gater ser jeg bare skulpturenes aggresjon og distanse.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Man fryser på ryggen av Ratkjes metalliske lydeffekter.