Annonse
10:09 - 22. februar 2019

Podkaster blir tv-serier, verdensrommet venter, skriver Aksel Kielland.

Podkaster blir tv-serier, verdensrommet venter, skriver Aksel Kielland.

Svindler: «Dirty John» er basert på den sanne historien om John Meehan, som svindlet og terroriserte en rekke kvinner frem til sin død i 2016. Her er Eric Bana som John Meehan og Connie Britton som forretningskvinnen Debra Newell. Foto: Nicole Wilder / Bravo / Netflix
Annonse

Forrige uke hadde den åtte episoder lange true crime-serien Dirty John premiere på Netflix. Dirty John er basert på den sanne historien om John Meehan, som svindlet og terroriserte en rekke kvinner frem til sin død i 2016, og om hans forhold til forretningskvinnen Debra Newell. Virkelighetskrim er naturligvis ikke noe nytt, ei heller det faktum at Netflix er en av de sentrale forutsetningene for at sjangeren er blitt en av dette tiårets definerende kulturelle fenomener. Det interessante i denne sammenhengen er snarere at Dirty John – i likhet med et økende antall nye amerikanske spenningsserier produsert for tv og strømmetjenester – er basert på en podkast.

I fjor spilte Julia Roberts hovedrollen i Amazons adaptasjon av den påkostede hørespillthrilleren Homecoming, og i mars har HBO premiere på The Case Against Adnan Syed. Den fire episoder lange dokumentarserien er basert på den første sesongen av podkasten Serial, som tok for seg mordet på 18 år gamle Hae Min Lee i Baltimore i 1999. I tillegg er true crime-podkaster som Sword and Scale, Up and Vanished og Crimetown på vei til tv-skjermer og strømmetjenester, og det samme gjelder hørespillpodkastene Welcome to Night Vale, Tanis, The Bright Sessions og Limetown.

Med andre ord synes podkasten å ha inntatt en posisjon i den amerikanske – og dermed globale – underholdningsbransjen som minner om den tegneserien har hatt gjennom de siste to tiårene. Hollywood har produsert filmer basert på tegneserier siden 1940-tallet, men det var først da Bryan Singers X-Men (2000) og Sam Raimis Spider-Man (2002) sparket i gang den moderne superheltbølgen at den amerikanske filmbransjen begynte å se på tegneserier som et verdifullt testmarked for konsepter og historier. Siden den gang har studioene kappes om å sikre seg rettighetene til fiksjonsuniverser befolket av superhelter få utenfor de innerste tegneseriekretser har hørt om, og amerikanske tegneseriebutikker er fulle av utgivelser som i praksis er å regne som illustrerte film- og tv-pitcher.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse