Annonse
00:00 - 01. februar 2019

Kvinnekroppen som horrorshow

Apollon er morsommere, men mindre ekstrem enn forventet.

Apollon og musene: Alle utøverne i Florentina Holzingers forestilling er kvinner. Foto: Radovan Dranga / Black Box x
Annonse

Østerrikske Florentina Holzingers forestilling Apollon har en eksplisitt referanse til en ballett av George Balanchine fra 1928. Balanchines versjon omhandler Apollon, den greske guden for musikk, og i en versjon av balletten var kostymene designet av Coco Chanel. Hos Holzinger er alle utøverne kvinner og stort sett ikke iført annet enn jogge- eller ballettsko, og det fysiske språket drar veksler på både akrobatikk og wrestling.

Vi ønskes velkommen av en smertekunstner, som blant annet banker en spiker inn i egen nese og utfører korttriks ved å stifte kortene fast til kroppen – og serverer drinker som må inntas via et sugerør som er tredd gjennom munn- og nesegangen hennes. Bak henne avdukes en svær, mekanisk okse – hvorpå én kvinne rytmisk dasker en annen (naken) kvinne på baken.

Ikke så overraskende hadde forestillingen 18-års aldersgrense og man ble på forhånd advart mot støtende innhold. Kan hende kommer forventningen om noe ekstremt, som en slik advarsel fremprovoserer, i veien for forestillingen? Holzinger har gjennom en rekke forestillinger utforsket illusjon på scenen, og grensene mellom fiksjon og virkelighet. Apollon er en på én og samme tid virtuos, burlesk, grotesk, besnærende, frastøtende, rørende og overraskende morsom forestilling. Det resulterer i blandende følelser, men i kombinasjonen av alle disse effektene er det likevel humoren som står sterkest igjen i hukommelsen. Særlig en uforglemmelig scene av en kvinnelig (naken) Darth Vader på tredemølle.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse