Annonse
14:21 - 11. februar 2019

«Alle muligheter er åpne»

Stein Erik Hagen åpner for å låne ut kunst til Nasjonalmuseet. – Veldig bra, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo, som ikke svarer klart på hvorvidt hun vil ta initiativ til nye samtaler. 

– Samlingen er rik på interessante verk, men låneforespørsler kan vi nesten ikke ta via Morgenbladet, sier direktør for Nasjonalmuseet, Karin Hindsbo. Arkivfoto: Christian Belgaux
Annonse

Milliardær Stein Erik Hagen eier en av de største private kunstsamlingene i Skandinavia. Mange av kunstverkene i Hagens Canica-samling sies å fylle ut hull i Nasjonalmuseets samling. I 2016 inngikk Hagen en avtale med Nasjonalmuseet, og ifølge Aftenposten kunne museet «plukke fritt» fra samlingen hans. Men bare noen måneder senere brøt Hagen avtalen. 

Hagens kunstsamling

Stein Erik Hagen har samlet kunst i mange tiår, og kjøpte tidlig verk av den amerikanske fotografen Robert Mapplethorpe samt norske klassikere som IC. Dahl, Adolph Tidemand og Hans Gude. 

I Canica-samlingen ligger vekten på norsk og nordisk modernisme i første halvdel av 1900-tallet. Den omfattende samlingen inneholder et bredt spekter av modernistisk og avantgardistisk kunst, med et særlig tyngdepunkt i surrealisme og konkretisme, som bare i mindre grad har vært løftet frem tidligere.

I et intervju med Morgenbladet sier Stein Erik Hagen at Nasjonalmuseet kan låne kunst fra samlingen hans. Det har lenge vært uklart om han er åpen for et slikt samarbeid. Nå sier Hagen at han ikke har hatt mye kontakt med Nasjonalmuseet, men at «hvis de vil låne bilder av oss, så får de absolutt låne, som alle andre museer».

– Det er veldig bra at det er viktig for Stein Erik Hagen å vise frem samlingen, og at han vil fortsette med utstrakt lånevirksomhet til museer, sier Karin Hindsbo, direktør for Nasjonalmuseet. 

– Vil Nasjonalmuseet nå ta initiativ til nye samtaler med Canica om å låne verk?

– Vi er opptatt av å holde oss orientert om viktige private samlinger. Dette er en veldig flott samling som selvsagt hele tiden vil være interessant for Nasjonalmuseet.

– Hva kunne vært interessant for Nasjonalmuseet å låne fra Canica-samlingen, eventuelt?

– Samlingen er rik på interessante verk, men låneforespørsler kan vi nesten ikke ta via Morgenbladet.

– Kan Nasjonalgalleriet bli et aktuelt sted å stille ut verk fra Canica-samlingen?

– Nå har vi akkurat satt i gang et forprosjekt der vi skal finne mer ut om nettopp den fremtidige bruken av Nasjonalgalleriet som en del av Nasjonalmuseet. I denne fasen er alle muligheter åpne.

– Hva synes du om at en så stor andel nordiske malerier fra et spesifikt tidsrom er i privat eie?

– Dette er et eksempel på et verdifullt privat initiativ, som sammen med andre samlinger, offentlige eller private, beriker kunsthistorien. Og som sagt er det veldig bra at Hagen har et så uttalt ønske om å vise sin samling frem for offentligheten.
 

Striden om Canica-samlingen

1977: Stein Erik Hagen stifter Rimi. Under slagordet «Enklest er billigst» blir selskapet et av Norges største innen dagligvare. Rimi-Hagen selger sin siste eierandel i selskapet i 2004 og eier gjennom stiftelsen Canica i dag betydelige andeler i blant annet Orkla, Jernia, Komplett og Steen & Strøm.

2000: Hagen hyrer kunsthistoriker Steinar Gjessing til å bygge opp en privat kunstsamling. Hagen hadde samlet kunst før dette også, men Gjessing gir samlingen en ny profil. I dag inneholder Canica-samlingen over 2000 verk, med særlig fokus på perioden 1900–1960 i nordisk kunst, som Gjessing mener utfyller hull i museenes samlinger.

2013: Deler av samlingen blir vist på Munch-museet under tittelen «Fra Munch til Slettemark».

1. april 2016: Aftenposten melder at «Nasjonalmuseet får plukke fritt fra samlingen til Hagen». «Jeg legger meg ikke opp i hvilke bilder de vil stille ut, jeg stiller samlingen til disposisjon, så får de plukke og velge basert på det de synes måtte passe», sier Hagen til NRK.

5. juli 2016: «På Vestbanen er det ikke plass til å inkorporere mer enn en liten håndfull bilder fra Canica-samlingen, og det er vi ikke interessert i», sier kunsthistoriker Steinar Gjessing til NRK. «Siden avtalen ble inngått, har en utredning ledet av Statsbygg kommet frem til at Universitetet i Oslo bør overta Nasjonalgalleriets lokaler på Tullinløkka i Oslo når museet flytter til nye lokaler på Vestbanetomta. Dermed får også Nasjonalmuseet mindre plass enn ventet, forklarer Gjessing.»

10. august 2016: «Nasjonalgalleriet og Canica-samlingen må med i Nasjonalmuseet», skriver elleve ansatte ved Nasjonalmuseet i en kronikk i Aftenposten.

12. august 2016: Hagen bryter med Nasjonalmuseet. Til Aftenposten uttaler Hagen at han føler seg misbrukt i et politisk spill.

16. august 2016: Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke i NRK uttaler til Dagbladet at hun opplever at kunsten brukes som politisk pressmiddel. «Hagen presser [regjeringen] til å velge mellom å ta imot en privat samling eller flytte alt til Vestbanen», uttalte Nicolai Strøm-Olsen i Kunstforum. Hagen sier til Dagbladet: «Jeg registrer i dag at flere kunstkritikere mener jeg legger et ubehagelig press på regjeringen i forbindelse med Nasjonalgalleriets fremtid. Det er noe jeg aldri har gjort eller ønsker å gjøre. Når flere fremtredende kulturpersoner, og blant annet NRK og Dagbladet, oppfatter det motsatte av hva jeg selv gjør, har jeg bestemt meg for å nullstille våre samtaler.»

Januar 2019: Sentrale deler av Canica-samlingen stilles ut i ved museet Kunsten i Aalborg.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Akkurat nå er det opptil 50 prosent rabatt. Bli abonnent
Annonse