Kultur

Alene-hjemme-fest i studio?

– Er noe ærekrenkende eller rasistisk, er det også ærekrenkende og rasistisk på podkast.

«Skal det ikke være noen normer eller regler for hva som kan kringkastes i Norge så lenge det kalles podkast og ikke radio?» Spørsmålet kommer fra frilansjournalist og forfatter Erle Marie Sørheim, som i en kronikk i VG denne uken uttrykte bekymring for et podkast-landskap hvor alle kan si hva de vil om hvem de vil, uten at det får noen konsekvenser.

Utgangspunktet hennes var podkasten «Tusvik og Tønne» med komikerne Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne, som med sine 180 000 ukentlige lyttere regnes som en av Norges største. Podkasten er kjent for sin drøye humor, der de begge snakker høylytt og usensurert om privatlivet sitt. Selv med dette som premiss, syntes Sørheim at forrige ukes harde og knusende karakteristikker av en kjent norsk samfunnsdebattant var i det drøyeste laget.

– For to år siden kom de med lignende uttalelser om en annen person, og da jeg hørte forrige ukes episode, tenkte jeg at det var på tide å si noe, sier Sørheim.

Tusvik og Tønne reagerte først i sosiale medier. De oppfordret lytterne til å sende Sørheim private meldinger på Facebook og fortelle om sin begeistring for podkasten. I en typisk melding kunne det for eksempel stå «Kjære Erle Marie, vi er heldige i dette landet hvor vi som kvinner kan si våre meninger høyt. Tenker og tror at vi som liker Tusvik og Tønne gjør det fordi vi liker deres sans for humor».

– Jeg synes deres første reaksjon var en skuffelse, sier Sørheim. I stedet for å svare saklig, gjemte de seg bort bak lytterne sine og sa de var under angrep. De skulle vist en større evne til å reflektere over sin egen makt. Men så kom jo Lisa Tønne likevel på banen i VG og sa at de kan sikkert tråkke litt over innimellom. Og det synes jeg er topp. Da åpner man for et mer konstruktivt ordskifte, i stedet for at alle står og roper i sitt eget ekkokammer.

Andre har oppfordret Sørheim til å ikke lytte til podkasten hvis den provoserer henne.

– Jeg reagerer ikke personlig på dette, men spør hva et slikt medium egentlig kan tillate seg. Som en av de største podkastene i Norge, er Tusvik og Tønne med på å legge føringer for hvordan podkasten skal fungere fremover. Hvis Tusvik og Tønne kan slenge ut karakteristikker og navngi personer, da kan en fort tenke at «da kan også vi gjøre det».

Ikke rettstomt rom. Alle podkaster produsert av mediene tilknyttet Norsk Presseforbund, må forholde seg til Vær varsom-plakaten. Norsk Presseforbund forteller at de ikke har mottatt eller behandlet noen klager på podkaster, men får innimellom klager på radiosendinger. Uavhengige podkaster, derimot, som Tusvik og Tønne, trenger ikke å følge prinsippene fra Vær varsom-plakaten.

– For noen år siden var jeg på en debatt om hvorvidt Twitter var som en alene-hjemme-fest for journalister. Jeg får litt den samme følelsen om denne diskusjonen: er det blitt alene-hjemme-fest i studio, eller husker man å ta med seg redaktør og regelverk, sier Hanne Løvik ved Institutt for Journalistikk.

At denne debatten kommer akkurat nå, ser Løvik på som en forlengelse av Sigrid Bonde Tusvik tilstedeværelse i det offentlige ordskiftet de siste ukene, som startet for alvor da Tusvik gikk ut mot Humorprisens mannsdominans. Kritikken mot prisen og humorbransjen ble fulgt opp av en demonstrasjon mot abortlovgivning utenfor Slottet. Tusvik var en av flere som hadde kledd seg opp i den røde kappen og hvite hetten fra det dystopiske universet The Handmaid's Tale. Etter demonstrasjonen mottok Tusvik en drapstrussel – en trussel hun leste opp i siste Tusvik og Tønne-episode.

Løvik viser til hvordan nettopp podkastmediet egner seg godt til å bygge opp et helt eget fellesskap rundt en bestemt lytteropplevelse. Når Tusvik og Tønne oppfattes som «drøye», er det nettopp denne kvaliteten som gjør lytterne deres lojale og engasjerte.

Men så lenge det finnes klare regler for hva som er straffbare ytringer, tenker Løvik at det ikke være nødvendig å lage en egen Vær Varsom-plakat for de uavhengige podkastene.

– Man sitter ikke i et rettstomt rom. Er noe ærekrenkende eller rasistisk, er det også ærekrenkende og rasistisk på podkast, sier hun.

Man sitter ikke i et rettstomt rom. Er noe ærekrenkende eller rasistisk, er det også ærekrenkende og rasistisk på podkast.

—   Hanne Løvik

Avmaktsfølelse. I august i fjor fjernet teknologiselskapet Apple den konspirasjonsteoridrevne podkasten InfoWars fra plattformene sine. Like etter gjorde Youtube og Facebook det samme. «Apple tolererer ikke hatprat» forklarte selskapet til nettstedet Buzzfeed News.

Apple, som er den største podkastplattformen på nett, har en egen oversikt på hva som kan føre til at en podkast ikke får en plass i arkivet deres. Inneholder episoden innhold som kan oppfattes som «rasistisk, kvinnefiendtlig eller homofobt», skal den, etter selskapets regler, fjernes.

– Podkastmarkedet har skapt nye strukturer og nye aktører. To stykker kan lage en podkast helt alene og ha like stor gjennomslagskraft som noe som kommer fra de store mediehusene. Det kan nok skape en følelse av avmakt hos noen, at man ikke har en institusjon å skylde på, sier Cathinka Rondan, programsjef for radio i Rubicon.

Rubicon har nå rundt ti aktive podkaster, som underholdningspodkastene Berrum og Beyer og Jentegarderoben. Rondan er redd for at for mange reguleringer «vil ødelegge det som har gjort at podkasten har revolusjonert og utviklet lydmediet mer enn noe annet».

Men det betyr ikke at de lar alt slippe gjennom.

– Vi ville for eksempel aldri navngitt noen i våre produkter som ikke avisene navngir. Ettersom vi har navnet vårt på podkastene vi lager, må vi også kunne stå inne for dem. Det handler om hvilken identitet vi ønsker å ha.

Hun er ikke bekymret for hvorvidt man risikerer en «vill vest» i krenkelser og ufine ytringer i podkastene som opererer uavhengig av Vær varsom-plakaten.

– Dette vil garantert regulere seg selv. Så får man ta tak i situasjonene som oppstår. Utsagn sagt på podkast er jo etterprøvbare: Har noe først blitt sagt, ligger det jo tilgjengelig i lang tid etter, sier Rondan.

Morgenbladet har vært i kontakt med Sigrid Bonde Tusvik, som ikke ønsker å kommentere saken. 

Mer fra Kultur