Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Squad goals

Store navn, tamme verk og tidsånd fra kurator født i dette årtusenet.

Annonse

På galleri Golsa i Oslo henger det alltid flust av fornøyde folk, og ofte veldig, veldig unge folk. Dette er intet unntak, med kurator Inti Wang født i år 2000. Han stiller blant annet ut sine foreldre, seg selv og en drøss med venner, og venner og kolleger av foreldrene. Klær, identitet og kjønn går igjen som tema, om enn ikke utbasunert til noe manifest. Jeg liker å se for meg at hele utstillingen er resultatet av en busstur med Wang som turguide og sjåfør. Kunstnerne plukket han opp uten forvarsel, og de måtte bare raske med seg det de hadde for hånden. Bussen endte på Golsa, og utstillingen ble et ekstrakt av Wangs oppvekstmiljø, et produkt av historien hans.

Men selv om det er store navn på plakaten, er verkene tamme, med noen unntak. For eksempel har Herman Mbambas maleri By the law of the hand lite visuell slagkraft og ser ut som et bilde i et utstillingsvindu til en klesbutikk. Ida Ekblads utitulerte verk fra 2008, som består av en gammel flytemadrass det er svidd hull i, restene av et champagnebanner og en olabukse, er heller ingen höjdare. Det er lett å dikte videre på verket, men fattig for blikket.

Det mest iøynefallende verket er faktisk et samarbeid signert nettopp Wang og Tori Wrånes, hvor en kan se kuratoren leke seg med og uten klær på en vertikal flatskjerm dandert med plagg og greier. Mote og kunst, kjønn og identitet, høy og lav, hånd i hånd, som populærkulturelle lekeklosser. I det siste rommet forløses det hele og åpner seg rett frem uten store og tunge føringer. Det beste med utstillingen er at den vitner om at terskelen mellom høy- og lavkultur endelig er i ferd med å viskes ut.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse