Annonse
13:02 - 19. januar 2019

Skillet mellom norsk journalistikk og virkelighetskrim ble plutselig mindre tydelig, skriver Aksel Kielland.

Skillet mellom norsk journalistikk og virkelighetskrim ble plutselig mindre tydelig, skriver Aksel Kielland.

Uvanlig sak: I slutten av oktober i fjor forsvant Anne-Elisabeth Falkevig Hagen (68) fra hjemmet hun delte med ektemannen Tom Hagen på Fjellhamar i Lørenskog. Foto: Jan Thomas Espedal / Aftenposten / NTB scanpix
Annonse

9. januar meldte norske medier at Anne-Elisabeth Falkevik Hagen har vært savnet siden 31. oktober i fjor, og at politiet etterforsker saken som en kidnapping. Falkevik Hagen er gift med Tom Hagen, som av finansbladet Kapital er rangert som landets 172. rikeste person, og i parets hjem på Fjellhamar i Lørenskog skal det ha blitt funnet et brev med krav om ni millioner euro i løsepenger. Pressen har lenge sittet på opplysninger om forsvinningen, men disse ble holdt tilbake av hensyn til politiets etterforskning. Da politiet etter ti uker skiftet strategi, og gikk fra å arbeide i det skjulte til å aktivt søke publikums hjelp, var imidlertid mediene mer enn parate til å gi saken en fyldig dekning.

Det som har fått navnet Lørenskog-forsvinningen, er en uvanlig sak. Kidnapping er lite utbredt i Norge, likeledes saker med løsepengekrav forfattet av ukjente gjerningsmenn, og det faktum at den bortførte er milliardærfrue, trekker inn elementer som klasse, skattelister og sikkerhet i Norge anno 2019. Det er, med andre ord, snakk om usedvanlig godt tabloidstoff med stort føljetongpotensial, men det mest uvanlige er at mediene hadde to måneder på å planlegge og produsere dekningen før de gikk ut med nyheten.

Da VG og NRK rullet ut saken forrige uke, var det da også vanskelig å unnslippe tanken om at dekningen var et produkt av det store arsenalet av kriminaljournalistiske ressurser og formidlingsgrep som mediehusene hadde bygget opp i forbindelse med samarbeidet om Gåten Orderud. Mens jeg skummet gjennom NRKs oppsummering med VGs repetitive studiosending summende i bakgrunnen, fikk jeg den distinkte følelsen av at skillet mellom norsk kriminaljournalistikk og virkelighetskrim plutselig var blitt betraktelig mindre tydelig, og at det var slik den medierte virkeligheten kom til å se ut heretter.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse