Annonse
13:12 - 04. januar 2019

Nye Black Mirror kritiserer Netflix fra innsiden av maskinen, skriver Aksel Kielland.

Nye Black Mirror kritiserer Netflix fra innsiden av maskinen, skriver Aksel Kielland.

Seerhjelp: Stefan (Fionn Whitehead) havner i dilemmaer publikum må løse ved å klikke på et av to alternativer som dukker opp nederst på skjermen. Foto: Netflix
Annonse

Etter fire år, seks episoder og en julespesial på Channel 4, meldte Black Mirror – en serie frittstående dystopiske science fiction-fortellinger om teknologien som preger vår moderne hverdag – i 2016 overgang til Netflix. På papiret så det ut som et fruktbart partnerskap: Verdens største strømmetjeneste ville gi serien langt flere seere – og formodentlig større budsjetter – enn den britiske tv-kanalen noensinne ville være i stand til. Vissheten om at de nå talte til et globalt publikum burde rimeligvis skjerpe serieskapernes kritiske blikk og tilføre de dystre fremtidsfablene nye og interessante perspektiver.

I stedet skjedde det motsatte. Black Mirrors to første Netflix-produserte sesonger hadde sine øyeblikk, men de bar også tydelig preg av at serien ikke hadde tatt inn over seg det faktum at dens nye hjemkanal allerede benyttet seg av forretningsstrategier og teknologi som er vel så urovekkende som det serien skildret i sine skrekkvisjoner av fremtiden. Manusforfatterne slet åpenbart med å forsone seg med at de arbeidet for et selskap som ville kodet abonnementsavtaler og lett underholdning direkte inn i DNA-et til kundene sine om det bare fikk sjansen. Episodene som tok for seg skumle dataprogrammer og virkelighetsforvrengende teknologi fremsto som tannløse og forutsigbare.

Med den interaktive filmen Bandersnatch er imidlertid Black Mirror tilbake i slaget, med et underholdende formeksperiment som tematiserer Netflix-alderens eskapisme, forbrukermentalitet og hyperkomfort på smarte og uventede måter. Det som gjør Bandersnatch interessant er nemlig ikke at publikum selv kan «styre» handlingen ved hjelp av fjernkontrollen, men at serieskaper og manusforfatter Charlie Brooker har forutsett seernes reaksjoner i tv-sofaen, i anmeldelser og i sosiale medier.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Abonner via iTunes (Morgenbladets podkast) eller RSS. Er den beste måte å fortelle sannheten om Bob Dylan å lage en løgnaktig dokumentar? MARIUS LIEN og CHRISTIAN BELGAUX…»