Annonse
00:00 - 25. januar 2019

Lysets vei

Sunderland ‘Til I Die er glimrende intellektualisering av fotballen.

Annonse

Det er fæle tider for en Ipswich-fan. Bare tap, soleklar sisteplass i andredivisjon og ut av cupen mot et tredjedivisjonslag. Bedre blir det ikke av at både Liverpool og Manchester United-fansen er i ekstase – og samtidig fastlåst i klassisk sutremodus: Liverpool-fansen fordi motstanderne filmer (selv om deres egen «ydmyke» stjerne Salah stadig filmer seg til straffer). United-fansen fordi motstanderne er rikere (til tross for at de selv er rikere enn 99,9 prosent av resten av verden). På toppen av det hele ligger Ipswichs erkerival Norwich i toppen av vår divisjon, sammen med flåkjeftene i Leeds. Åh, hvilken støy!

Men vi fortviler ikke, vi har i det siste funnet glede i tre ting. 1) Tabellen er morsom å lese på serbisk, for der skrives lagnavnene nøyaktig slik de uttales. 2) Verdens største Rubiks kube befinner seg i Ipswich, noe som sto i årets Guinness rekordbok. 3) Netflix-serien Sunderland ‘Til I Die, en dokumentar i hele åtte deler, om det helt vanlige heislaget Sunderland.

Og det er punkt tre denne teksten handler om. For oss i Ipswich er det mykt å overvære skipet som sank i fjor, men uendelig mye viktigere: Serien er et glimrende eksempel på hvordan fotballen kan brukes som prisme for å tegne et sannferdig portrett av et miljø, en kultur og et befolkningssjikt i en eks-industriby i Nord-England. Maskineriene på Anfield og Old Trafford føles lysår unna Sunderlands Stadium of Light, og det er i slike retninger ekte fans kommer til å søke seg i fremtiden.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse