Annonse
00:00 - 18. januar 2019

I morgen den dag

Sharon Van Ettens comeback er lydsporet til stengningen av utestedet Mono.

Åndelig dypdykk: Platetittelen Remind Me Tomorrow er ikke bare det plagsomme varselet du får av datamaskinen, men også en påminnelse om å følge lidenskapen din. For Sharon Van Ettens handler dette om intens, musikalsk sjelegranskning. Foto: Ryan Pflyger / Pituc Perfect
Annonse

Selvsagt er det trist når det er kroken på døren for ditt favorittsted. Med kort mellomrom har både Mono i Oslo og Garage i Bergen (og en lang liste andre utesteder) gått inn i evigheten. Minner om vilter ungdomstid, konsertopplevelser, ruserfaringer og stevnemøter i natten har sikkert flimret over mange netthinner etter å ha lest om dette i sosiale medier. Grådige kapitalister med rød nisselue som fortrenger «den ekte» og «autentiske» kulturen til fordel for platte konsepter i papp og 600 ølsorter på tapp. Fysjom.

Protestene har vært mange, men ikke så mange, og de som har latt høre fra seg er stort sett tidligere stamkunder som sluttet å slite gulvbelegget for en skolepliktig alder siden. Familie, karriere og andre aldersbestemte donter har kallet, noen mistet kanskje interessen. 

For musikkens del var Mono i Pløens gate alltid indiemusikkens fyrtårn. Stedet vokste frem med den «uavhengige» kulturen som slo seg opp i ulike avarter på 90- og 00-tallet. Og selv om Mono arrangerte flotte konserter helt til siste skjenk, er nedleggelsen også et tegn på at denne musikken er i ferd med å vokses ifra. Eller i hvert fall på vei til å finne seg nye arenaer (les: hjemmestereoanlegg).

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samspillet mellom befolkningen og museene har endret seg kraftig de siste 50 år, og det må definisjonen nødvendigvis gjenspeile.