Annonse
14:17 - 09. januar 2019

– En motkultur er nå blitt en motekultur

Norsk hiphops største kultfigur er klar for sin første konsert på 17 år.

Tilbake, denne gang på norsk: Mae, tidligere kjent som Opaque, som egentlig heter Morten Aasdahl Eliassen, skal på scenen igjen etter 17 år. – Jeg har jobbet, lagd barn, jobbet mer. Pressefoto: Anton Soggiu
Annonse

Mae

Norsk rapper, tidligere kjent under artistnavnet Opaque.

Aktuell med albumet Proletar Adel.

Holder for sin første konsert på 17 år på Parketatret i Oslo denne uken.

– 17 år er jo en god stund …

I mai i fjor slapp Mae, tidligere kjent som Opaque, albumet Proletar Adel, hans første på norsk. Etter nesten to tiår i stillhet var rapperen, som egentlig heter Morten Aasdahl Eliassen (42), tilbake. Hans forrige plate, Opaques Gourmet Garbage fra 2001, havnet øverst av alle hiphop-album da Morgenbladet i 2011 kåret de 100 beste norske album gjennom tidene. Da hadde Eliassen for lengst pensjonert seg som artist. Foruten noe aktivitet med gruppen Loudmouf Choir og et par gjestevers har han ligget lavt siden 2001, knapt nok gjort et intervju på 17 år.

– Hva har du drevet med siden sist?

– Jeg har jobbet, lagd barn, jobbet mer. Ikke så ulikt de fleste på min alder vil jeg tro. Men jeg har laget musikk stort sett hele tiden. Har vært med på nesten alle prosjekter Tommy Tee har gjort siden den tid. Mest i bakgrunnen på koringer og sånn, men også vers her og der. Jeg har også vært delaktig i et par prosjekter som ikke har sett dagens lys ennå.

Etter at albumet kom i mai ble det på sedvanlig Eliassen-vis stille igjen, før releasekonserten nå endelig skal avholdes, åtte måneder etter albumslipp. Parkteatret i Oslo er utsolgt, forrige gang han holdt en solokonsert var på utestedet Pigalle på Grønland i 2001.

– Hvordan er nervene?

– Jeg blir nesten aldri nervøs før jeg går på scenen, men vi får se om det blir annerledes nå som alle de som er i lokalet er der for å se og høre meg. Jeg er ikke vant til å bære en hel konsert alene. Men det går nok bra.

Kjekkas på Furuset Senter. Eliassen begynte å rappe tidlig på 90-tallet, som en del av gruppa Valuable Scamps, som ble de første norske rapperne på scenen i Oslo Spektrum da de varmet opp for New Jersey-trioen Naughty by Nature i 1994. Etter hvert ble han en del av gjengen rundt Tommy Tee og Tee Productions, som på slutten av 90-tallet dominerte hiphop i Oslo fullstendig. Opaque var en av de hettekledde som kom rappellerende ned fra taket i Spektrum sammen med Tommy Tee og Warlocks, da de på famøst vis tok over Hit Awards i 1998 med hitten «Takin Ova».

Selv om Opaque var en del av Tee Productions skilte han seg ut på alle måter: Mens hele hiphop-Norge hadde snauklipte skaller og gikk i vide bukser kjørte Eliassen en annen stil: Stramme bukser og hestehale. Da debuten Gourmet Garbage endelig kom ut i 2001, representerte den også nye nytt: Albumet var westcoast-inspirert, altså tilbakelent og funky, hvilket tidligere var uglesett i et norsk hiphop-miljø som var strictly eastcoast, der hardere og mer teknisk rapping var det som gjaldt. Tekstmessig var det også oppsiktsvekkende: Eliassen hadde vokst opp i et Groruddalen der gjengproblematikken på 90-tallet var høyst reell. Opaque skildret en østkantvirkelighet som på det tidspunktet ikke var fortalt i særlig grad, hverken i musikken eller i litteraturen.

Opaque skildret en østkantvirkelighet som på det tidspunktet ikke var fortalt i særlig grad, hverken i musikken eller i litteraturen.

Gourmet Garbage ble forbigått i stillhet, fikk en treer i Aftenposten, en firer i VG, og solgte rundt 3000 eksemplarer.

– Hvordan var det å drive med rap i Norge på den tiden i forhold til nå?

– Forskjellen fra da og nå er at før ble vi sett ned på av de fleste i musikkbransjen, mens nå er rap den nye rocken. Størst på hitlister over store deler av verden. Da vi startet var vi en motkultur, mens nå er det blitt en motekultur. Nå er rap en del av oppveksten til de fleste. Det er umulig å ikke høre rapmusikk eller elementer av hiphop i annen popmusikk i de fleste kanaler. På 90-tallet måtte vi virkelig stå på for å finne likesinnede, og måtte lete med lykt og lupe etter nye utgivelser. Hadde det ikke vært for Tommy Tees radioshow «Strictly Hip Hop» på Rainbow Radio, nærradioen til Ungdom Mot Narkotika, fra 1988 til 1993 hadde jeg nesten ikke hatt muligheter til å få med meg noe av det som ble utgitt på den tiden.

Proletar adel. I likhet med de fleste andre norske rappere på den tiden rappet Eliassen på engelsk, med ett hederlig unntak: På det nå legendariske samlealbumet Scandalnavia fra 2001, der Tommy Tee samlet de beste rapperne i Skandinavia, rapper han sammen med Karma fra Warlocks på låten «En av fem». Under hans gamle graffitisignatur Mae ytrer han den nå udødelige linja «Vi ler av dem og kaller dem jenter, nytter ikke å komme og være kjekkas på Furuset Senter», en linje Lars Vaular senere har omtalt som sin all time favorittlinje i norsk rap.

I et intervju med hiphop-magasinet Kingsize i etterkant uttalte Eliassen at han aldri kom til å rappe på norsk igjen. Det ble for nært og nakent.

– Hva fikk deg til å ombestemme deg?

– Det var vel mest at det var uvant at alle kunne forstå alt jeg sa. Men nå er jeg av totalt motsatt oppfatning. Jeg har jo forandret meg en del på 20 år, det kan være årsaken. Rap har en veldig muntlig taleform hvor det passer med ord og uttrykk fra dagligtale. Da er det jo en fordel å bruke morsmålet. For meg blir det også lettere å snakke mellom linjene og mer tvetydig på norsk.

Det var ingen beskjeden tilbakekomst da Eliassen vendte tilbake til morsmålet som Mae. I videoen til singelen «Loff» henger han sammen med Chirag fra Karpe Diem i herskapelige villaer og kjører cabriolet. Låten har nå nærmere en halv million avspillinger på Spotify.

– Har det gått uventet bra?

– Ja, litt uventet, men når man har med Chirag fra en av de aller største gruppene i Norge nå for tiden, så er det ikke så rart at det blir en del streams. Det som var mest overraskende for meg var hvor hyggelig jeg synes det var med all den positive responsen. Tidligere har jeg har hatt en tendens til å trekke meg litt unna når oppmerksomheten blir for stor. Sikkert 40-årskrisa.

40-årskrise til tross, Eliassen er fortsatt ikke en som søker rampelyset. Ovenfor oss journalister gjør han seg fortsatt vanskelig, ikke kan han bli intervjuet over telefonen, alt må gjøres skriftlig, og han nekter å bli tatt bilder av. Denne ekstreme motviljen mot konseptet å være artist har gjort ham til en av norsk raps mest myteomspunne skikkelser.

– Hvor ambisiøs er du nå om dagen?

– Ikke veldig ambisiøs. Det er mye mulig jeg kommer til å ha konsert i et par andre byer også etter hvert, men å leve av musikk tviler jeg på at jeg kommer til å gjøre noen gang. Å drive med musikk er mest som en hobby for meg. Jeg slo fra meg drømmen om å kunne leve av det for lenge siden. Cirka 17 år siden. Jeg er jo veldig privilegert som kun lager musikk med Tommy Tee, som er en produsent i verdensklasse, selv om jeg ikke satser hardt på en karriere innen musikk. Alt som kommer blir bonus. Når det er sagt, håper jeg at jeg vil ha muligheten til å drive med det til jeg dævver.

Mae har releasekonsert for «Proletar Adel» på Parkteatret i Oslo torsdag 10. januar.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse