Annonse
00:00 - 18. januar 2019

Automatisk avspilling

Musikken til Boy Pablo stikker aldri veldig dypt, men den er hyggelig.

Hjertefølt: Nicolas Pablo Rivera Muñoz og bandet Boy Pablos musikk stikker oppleves alltid hjertefølt. Og Morgenbladets anmelder hadde ikke satt Soy Pablo på vinylspilleren for virkelig å kjenne på følelsen av å ha mistet noen. Foto: William Glandberger
Annonse

Dette høres ut som noe som kommer fra Bergen, tenkte jeg høyt da jeg så fem unge musikere på scenen på fjorårets Pitchfork-festival i Paris. Og riktignok, «they are from Børgen», var svaret fra en stor fan som sto ved siden av meg og som deretter, med det største alvor, tok til å forklare hvilket land Børgen city ligger i – visstnok et kaldt, mørkt og dyrt et, men det er en annen historie. Poenget får være at det hadde gått meg hus forbi at den da 19 år gamle Nicolas Pablo Rivera Muñoz og bandet Boy Pablo var blitt store utenlands. Da Youtube-algoritmene plukket opp den hjemmelagede musikkvideoen til låten «Everytime» rett før sommeren 2017, nådde den seks millioner seertall i løpet av bare noen dager. Deretter dro bandet på Europa-turné med utsolgte konsertlokaler over hele kontinentet, og slapp singelen «Losing You», som fikk dem videre til USA og Asia et år senere. Et sted imellom der spilte de i Paris, foran en full sal av små bourgeoiser fra innland og utland som sang med til tekstene. I april er de eneste norske band på den enorme musikkfestivalen Coachella i California. Nyttårsforsett: tilbringe mer tid på Youtube.

Rulletrapp til himmelen. Ikke at det i våre dager er noen mangel på artister som «går viralt» ved mer eller mindre tilfeldig å havne i en anbefalingsrulett på forskjellige strømmetjenester. Ta amerikanske Clairo, som laget poplåten «Pretty Girl» med gratis programvare på soverommet sitt dagen før hun skulle begynne på college. Neste dag skulle hun ikke bare begynne på ny skole, hun måtte også forholde seg til forespørsler fra store plateselskaper, musikkjournalister og ikke minst Spotify som ville lage en promo-video av henne som knipset, danset kleint og fortalte om historien bak musikken.

Spørsmålet er om disse prosjektene «holder» eller om de vil forsvinne like raskt som de kom. Er det bare en hype? Trenger de egentlig være noe mer enn bare en hype? Kanskje det bare er journalister som stiller sånne spørsmål? Uansett, når Boy Pablo nå gir ut musikken sin i vinylform, kan man spørre seg hvorvidt man kommer til å sette stiften på denne platen, sette seg ned og aktivt lytte til den – og ikke bare la musikkvideoen som dukker opp, strømme videre fordi det låter hyggelig, og fordi det minner litt om å drikke en øl med saltvannssmak etter et bad midt på sommeren.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse