Annonse
00:00 - 09. februar 2018

Varme netter i Plutonia

Sun Ras store reise i verdensrommet begynte på 1950-tallet.

Foto: Leni Sinclair / Getty Images
Annonse

Aktuell plate

Sun Ra and his Myth Science Arkestra

The Nubians of Plutonia

Saturn Records 1966

Pianisten, komponisten, bandlederen, filosofen og afrofuturisten Sun Ra (1914–1993) krevde streng disiplin av sine orkestermedlemmer. Bandet – som opererte under en rekke forskjellige navnevarianter av typen Myth Science Arkestra og Outer Space Arkestra – oppholdt seg gjerne i et kollektiv, og store deler av døgnet gikk med til å øve. Eventuelt til å høre bandlederen predike sine tanker om svarthet, verdensrommet og musikk.

Les også hovedsaken: Fremtiden ser svart ut.

 

Mange øvingsrunder ble tatt opp på bånd, og resultatet er at vi i dag har enormt antall utgivelser under Sun Ras navn. The Nubians of Plutonia ble innspilt i 1958–1959, først utgitt med hvitt cover og etikett, kun til salg på konserter. I 1966 ble den lansert på ordentlig, med et kaotisk omslag som illustrerer kosmisk, interplanetarisk bevegelse av noe slag. Litt senere kom enda et cover, nå en spektakulær futurist-fantasy-tegning som ganske enkelt så ut til å illustrere nubiere som slapper av på en fin sommerdag i Plutonia. Enten det er snakk om det fortapte fremtidslandet fra Vladimir Obruchevs sci-fi-roman av samme navn, eller bare hovedstaden på Pluto.

I sin helhet er albumet en perfekt introduksjon til Sun Ras verden.

Sun Ra fikk sin musikalske grunnutdannelse gjennom storbandjazzen og orkesterledere som Duke Ellington og Fletcher Henderson. På 1950-tallet begynte han for alvor å bevege seg over i avantgarden, samtidig som han hadde en fot i de eldre tradisjonene. På 1960-tallet fløt musikken helt ut i det abstrakte, men The Nubians of Plutonia og flere andre plater fra samme periode har en fot i begge leirer. I tillegg har den et rytmisk særpreg. I stedet for that swing er mange av komposisjonene bygd rundt repetitive, monotone rytmer, gjerne fremført primært på tamtam- eller congatrommer. Foruten den åpenbare koblingen til Afrika, er rytmene på platen også blitt koblet til bølgen av kubansk inspirasjon som skylte over jazzen på 1940- og 1950-tallet.

Denne kombinasjonen gjør uansett albumet, og epoken det ble innspilt i, til en særdeles fruktbar del av Sun Ras karriere. The Nubians of Plutonia kobler dessuten Afrika til verdensommet på klassisk afrofuturistisk vis, gjennom låter som «Plutonian Nights», «Space Time», «Africa», «Nubia», og «Aietophia» – det siste en slags omskriving av Etiopia, og en låt som inneholder et vell av raslende perkusjonsinstrumenter, et tilbakevendende orkestralt motiv og spinkle fløytesoloer som danser oppå det vuggende byggverket. «Plutonian Nights» er åpningslåten, båret frem av tammende rytmer og en meget Arkestra-karakteristisk bassklarinett. I sin helhet er albumet en perfekt introduksjon til Sun Ras verden.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Bli abonnent
Annonse