Kultur

– Jeg er avismaker, ikke åndsfyrste

Vårt Lands nye sjefredaktør, Bjørn Bore, vil lede den konfliktrammede avisen lavmælt.

– Bjørn Bore, gratuler med ny jobb som sjefredaktør i Vårt Land.

– Tusen takk!

– Din forgjenger ble sparket på dagen på grunn av en stygg konflikt med konsernsjefen i Mentor Medier. Det virker fortsatt å være stor uenighet mellom småaksjonærene og de mer pengesterke eierne av konsernet etter dette, for ikke å snakke om mellom konsernledelsen og deler av redaksjonen. Hvordan skal du lege dette såret?

– Det var åpenbart en svært tøff konflikt for Vårt Land. Jeg oppfatter den som tilbakelagt. Nå peker pilene oppover for Vårt Land. Jeg ser fremover og jeg gleder meg til å begynne i jobben.

– Konflikten i avisen har tidligere blant annet gått på Vårt Lands relasjon til de andre virksomhetene i konsernet, hvor tett de skal samarbeide og hvilken type stoffdeling de skal ha. Hva tenker du?

– Jeg var ikke en del av den konflikten og har ikke begynt i Vårt Land ennå. Så jeg kommer ikke til å si noe om det. Jeg ser fremover.

– Men kan du si noe om du fortsetter Åshild Mathisens prosjekt? Eller er dette en slags reboot av Vårt Land?

– Jeg har noen planer. Men de planene skal jeg først diskutere med dem som kjenner avisen best, og det er de som jobber der.

– Hva slags stilling er du tiltenkt? Skal du være en aktiv og synlig deltager i ordskiftet selv, eller styre skuta i stillhet?

– Jeg skal gi rollen den offentlighet den trenger. Jeg er først og fremst en avismaker og ikke en åndsfyrste.

Jeg er ikke så opptatt av å bruke avisen som min private talerstol.

—   Bjørn Bore

– Hva mener du med det?

– Jeg er først og fremst opptatt av å lage en best mulig avis. Jeg er ikke så opptatt av å bruke avisen som min private talerstol.

– Du går fra stillingen som redaksjonssjef for Dagbladet Pluss, og har tidligere jobbet med webutvikling i avisen. Hvordan skal man få en nisjeavis til å vinne lesere hos lite trofaste klikkere på nett? Jeg spør for en venn.

– Planen er å tilby kvalitetsjournalistikk som utløser betalingsvilje på nett.

– Er det noe du mener dere i Dagbladet spesielt har lyktes med?

– Ja. Spesielt arbeidet med den kraftige økningen i digitale abonnenter jeg har fått være med på i Dagbladet.

– Så hva er nøkkelen, når du ser tilbake på arbeidet du forlater?

– Å lage god og engasjerende journalistikk som leseren oppfatter har varig verdi. Da betaler folk. Det er ingen snarveier.

– Norge gjennomgår en storstilt sekularisering. Hvem skal egentlig lese Vårt Land i fremtiden?

– For det første er det fortsatt et stort marked blant kristne, og så har Vårt Land alltid vært viktig for folk utenfor kirken. Folk som er interessert i skjæringspunktet mellom verdispørsmål og politikk.

– Tenker du det blir naturlig å gjøre avisen mer sekulær?

– Jeg vet ikke hva du legger i det. Jeg vil gjøre den god og engasjerende.

– Jeg lurer på hva det er som egentlig forener Vårt lands lesere. Som i KrF virker det å være noen massive kulturelle, filosofiske og religiøse avgrunner blant dem. Hva er enheten, tenker du?

– Jeg vil ikke snakke om KrF, jeg vil snakke om Kristen-Norge. Enheten i Kristen-Norge er nok troen. Så er det store politiske og verdimessige skillelinjer for det. Men det gir oss jo veldig mye interessant å skrive om. Det er jo et godt utgangspunkt for god nyhetsjournalistikk og god kommentarjournalistikk.

– Du er sønn av Thor Bjarne Bore, som var sjefredaktør for Vårt Land på slutten av 70- og starten av 80-tallet. Hva tar du med deg fra ham?

– Jeg skjønte ikke så mye av avisdrift da. Da var jeg mest opptatt av å få kjøpe skolebrød hos bakeren på hjørnet ved Vårt Lands lokaler. Så likte jeg å klippe og lime. Det var sånt det gikk i … Det jeg tar med meg, er at det er inspirerende det han gjorde. Han hadde en tydelig vekstambisjon for Vårt Land, og fikk avisen til å vokse. Både ved å gjøre det til en bedre avis for kristenfolket, og for andre grupper. Det er veldig inspirerende, synes jeg. Det er samtidig 35 år siden han sluttet. Så forholdene er annerledes i dag.

Mer fra Kultur