Annonse
00:00 - 21. desember 2018

En sparsom symbolist

Olaf Langes vakre og mystiske kunst passer godt i en tid hvor angst, eskapisme og endetidstanker igjen står på agendaen.

Fargeradering: Olaf Lange – Dronningen av Saba, 1906. Foto: Stavanger kunstmuseum
Annonse

Hva er det med symbolismen som virker så tiltrekkende i vår tid? Det siste året har nordiske museer vist symbolister som Gerhard Munthe, Harald Sohlberg, Tyra Kleen og J.F. Willumsen, og flere europeiske land har feiret Gustav Klimts hundreårsjubileum. I Göteborg vises for tiden polske symbolister, og i februar åpner Munchmuseet Svaneprinsessen, en utstilling med innlånte russiske symbolister og eventyrtegnere. Samtidig viser Stavanger kunstmuseum en retrospektiv utstilling med maleren og grafikeren Olaf Lange (1875–1965). Handler fascinasjonen om en lengsel etter tidløse, mytiske historier? Kan vår tids miljøangst og endetidsvisjoner ha gitt grobunn for lignende eskapisme som for hundre år siden?

Det er lett å bli bergtatt av de halvnakne og glødende nymfene til Olaf Lange. Kunsten hans har noe mørkt, eksotisk og blodig ved seg, som taler til vår egen tids fascinasjon for fantasy og gotisk skrekk. Det er en god idé av Stavanger kunstmuseum å vie ham en retrospektiv utstilling, som siste del i en trilogi med hans mer berømte slektninger, tekstilkunstneren Frida Hansen og maleren Kitty Kielland.

Kontinental. Lange har sin styrke i grafiske trykk preget av fin de siècle, dekadanse og symbolisme. Overgangen til forrige århundre var i kunsten forbundet med endetidstanker, kulturelt forfall og estetisk forfinelse. Symbolismen hadde utviklet seg fra romantikken, og forente fantasi, følelser, mytestoff og sjelelig mystikk.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse