Annonse
00:05 - 07. desember 2018

Da kulturrelativisme var dannelse

Antropologer blir misforstått. Det er deres egen skyld, mener Thorgeir Kolshus. 

SOSANT1000: Palmer, kokosnøtter og gaveutveksling på Ny-Guinea utgjør parodien på antropologien. Thorgeir Kolshus mener antropologene må bli flinkere til å rydde opp i misforståelser. Foto: Severin Worm-Petersen / Norsk Teknisk Museum
Annonse

I Norge var 1990-tallet sosialantropologiens store gullalder. Som kjent trenger alle gullaldere renhet, og reneste av alt var den gangen ordet kulturrelativisme.

– Det var et gladord, litt heliumsaktig, nesten. For oss som har vokst opp i atomskyggen, kom det fra gleden og lettelsen over at den trusselen var borte. Prosjekt overlevelse var ferdig. Nå kunne vi bruke den intellektuelle energien til å forstå resten av verden. Der kom kulturrelativismen inn, sier Thorgeir Kolshus, leder for Seksjon for mangfoldsstudier på Oslomet og førsteamanuensis i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

K-ordet ble urent. Kolshus har publisert artikkelen «Fra grobunn til stengrunn», som tar for seg fagets utvikling de siste tiårene. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse