Annonse
00:00 - 23. november 2018

Hvitt jubileum

Sonic Youth spilte inn sitt eget White Album med bandnavn lånt fra Madonna.

Sonic Youth: I 1989 kom Thurston Moore (fra venstre), Lee Ranaldo, Steve Shelley og Kim Gordon med The Whitey Album under navnet Ciccone Youth. Foto: Frans Schellekens / Redferns / Getty Images
Annonse

Det amerikanske rockebandet Sonic Youth lekte med tanken på å spille inn en helt ny versjon av The Beatles’ The White Album. Norske Moonpedro har gjort dette i anledning det tungt omtalte 50-årsjubileet for den hvite perlen, Sonic Youth ville gjøre det i anledning 20-årsjubileet. Men planene endret seg, og i stedet utkom The Whitey Album under bandnavnet Ciccone Youth. Navnet er så klart hentet fra etternavnet til artisten Madonna, hvis berømte føflekk også dominerer omslaget. Sonic Youth spilte avantgardistisk støyrock, men opptattheten av superstjerner og populærkultur hadde allerede resultert i praktlåten med rockehistoriens beste trippelnavn: «Madonna, Sean & Me», «Expressway to Yr. Skull» og «The Crucifixion of Sean Penn». Apropos sterke titler – alle disse blir trumfet av The Whitey Albums «Two Cool Rock Chicks Listening to Neu!», der bassist Kim Gordon og Susanne Sasic snakker om gitaristen J. Mascis mens de hører på Neu!. 

I motsetning til Sonic Youths vanlige gitartunge atonalitet, består The Whitey Album (1989) først og fremst av samplinger og elektronikk, og under et liveintervju i Moss for ikke lenge siden, fortalte gitarist Lee Ranaldo at ideen sprang ut av bandets kjærlighet til hiphop, og at tittelen lekte med fordommer og forventninger til hva en gjeng hvite rockenerder kunne gjøre innenfor datidens populærkulturelle normer. Feministen Kim Gordon var eksempelvis storfan av rapperen LL Cool J, men da hun året etter Whitey intervjuet ham, var spenningen mellom de to påtagelig. 

I klassisk Sonic Youth-stil peker den jubilerende plata i alle retninger, også opp til den meget høytstående samtidsmusikken, representert av en coverversjon av John Cages 4:33. Et spørsmål trenger seg på: Er albumet noe mer enn et referansespill? Selvsagt. The Whitey Album er et manifest for kunstnerisk selvuhøytidelighet. Plata inspirerer til lek, og dens aggressive veggknusing gjør at tanken aldri er friere enn i øyeblikket da cd-en er slutt og stiften går opp. Dermed er den også et politisk manifest som føles eksepsjonelt viktig i en tid da massesuggesjon via sosiale medier er, nettopp, en motorvei til skallen, en korsfestelse av Sean Penn, og ingen har sett Madonnas flekk på mange år. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse