Annonse
00:00 - 30. november 2018

Hva ser du på?

Vanessa Baird viser en roligere og sartere side. Den er ikke så lett å forstå.

Blikk: Vanessa Bairds Fire of love og Soft Fruit Growing – Peter Paul Rubens Son Nicholas (1621) #8. Foto: OSL Contemporary
Annonse

Vanessa Baird fikk stor oppmerksomhet med det offentlige kunstprosjektet i regjeringskvartalet, Lyset forsvinner – bare vi lukker øynene, der det tredje og siste panelet på seks ganger seks meter aldri ble montert fordi ansatte fikk uheldige assosiasjoner til 22. juli-terroren. Senere ble panelet vist på Kunstnernes Hus og nå er det fastmontert hos Norsk kulturråd.

Baird er en svært dyktig og skarp kunstner, med sin helt egne, ofte obskøne billedverden som bugner av rik fortellerglede. I fjor høst viste hun et imponerende verk på Kunstnernes Hus, der hele overlyssalen var tapetsert med en slags absurditetens narrativ om flukt og flyktninger, akkompagnert av en fantastisk harang av en åpningstale hun rettet mot daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, samt daværende kulturminister Linda Hofstad Helleland og annet krimskrams av kunstanalfabeter.

Mindre tydelig. Med Bairds visuelle iver, og hennes billedlige munnhuggeri i mente, er det ganske overraskende å se hennes siste utstilling I’ve got ants in my pants på OSL Contemporary. Her er nesten samtlige av billedcollagene befengt, nesten som et sykdomstegn, med et varierende antall øyne. Disse ser ofte abstrakte ut og fungerer mer som huler, hull og flater, ja, til og med som pynt. Utstillingstittelen beskriver det å ikke kunne stå stille. Men om det dreier seg om pubertale kropper som renner over av hormoner og livstrang som det hintes om, eller om det er den kunstneriske virketrangen hos Baird og alt hva det kan føre til av komplikasjoner, latter og sang innad i Baird-familien, er det vanskeligere å skjønne. Halve utstillingen består av private og intime fotografier, med øyne på. Og tittelen låter nok Baird-familiær, men sammenlignet med tidligere visuelle krumspring, er utstillingen temmelig tilbakeholden og sart. Faktisk nesten resignert i en slags billedlig sorgprosess.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse