Annonse
00:00 - 30. november 2018

Deilig er byen

I den frenetiske og hjerteskjærende Harajuku har Eirik Svensson laget en nydelig hyllest til Oslo sentrum spesielt og den kaotiske byen generelt.

For at en film der byens egenskaper internaliseres i et 15-årig sinn skal funke, er det kritisk at Oslo-beskrivelsene oppleves både uforutsigbare, mangefasetterte og gjenkjennelige. Foto: Maipo film
Annonse

«Dagens higen etter en by som til tross for sine åpenbare vanskeligheter også er intenst levende – er en higen etter å omfavne de uforsonlige splittelsene som preger våre liv, og å hente energi fra våre innerste kamper, hvor enn de måtte lede oss til slutt.» Slik avslutter den amerikanske filosofen Marshall Berman et essay om Charles Baudelaires urbane poesi. 

Ifølge Berman er den modernistiske etterkrigsbyen – med sine ordnede forsteder, fotgjengerfrie motorveier og grønne drabantbyer – et forsøk på å rasere og gravlegge den baudelairske 1800-tallsbyen, der høyt og lavt, gammelt og ungt, menn og kvinner, sykt og friskt møttes i en daglig dans på de brede fortauene langs parisiske boulevarder. 1960- og 70-tallets urbane rom er designet for å hindre at vi kolliderer eller konfronterer hverandre. Slik tappes også mennesket for krefter.

Tokyo tar aldri slutt. Vilde (Ines Høysæter Asserson) har, sammen med sin aleneforsørgende mamma, vokst opp i et slikt ordnet og livstappende urbant rom: i de grønne høyblokkene øverst på Etterstad i Oslo. Hun drømmer om den ustriglede byen. For en tenåring med hang til manga-estetikk er selvsagt ikke Baudelaires Paris idealet, men Tokyo. Nærmere bestemt stasjonsområdet rundt Harajuku, den japanske verdensbyens neonlystunge, utspjåkete og ekstremt folkerike ungdomsparadis.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse