Annonse
00:00 - 23. november 2018

De mystiske minnene våre

Sceneversjonen av Jonas Hassen Khemiris roman Alt jeg ikke husker byr på fine øyeblikk, men er for tro mot sitt opphav.

Fine øyeblikk: Ragne Grande som Laide og Vetle Bergan som Samuel i dramatiseringen av Jonas Hassen Khemiris Alt jeg ikke husker. Foto: Johannes Laukeland Fester Sunde / Trøndelag Teater
Annonse

Den svensk-tunisiske forfatteren Jonas Hassen Khemiris roman Alt jeg ikke husker, som ble belønnet med Augustprisen i 2015, tematiserer minnenes upålitelighet. Samuel på 26 år dør i en bilkrasj – var det en ulykke eller kjørte han på treet med vilje? En forfatter intervjuer Samuels nærmeste for å finne ut hvem den avdøde egentlig var og hva som skjedde. Intervjuobjektenes historier er kryssklippet og skrevet i jeg-form slik at forfatteren hovedsakelig er til stede som en taus lytter, akkurat som publikum i sceneversjonen på Trøndelag Teater. Sammen med forfatteren blir man servert de etterlattes motstridende fortellinger, for hvert intervjuobjekt har nemlig sin versjon.

Mystiske minner. Minner er ikke til å stole på, og det er heller ikke mennesker som ønsker å renvaske seg. Samuel (Vetle Bergan) legger seg ned på det svarte scenegulvet og tegner formen av sin avdøde kropp med hvitt kritt. Har den tidligere kjæresten Laide (Ragne Grande) skyld i at han ligger der? Eller vennen Vandad (Kenneth Homstad)? Hva med kunstnervenninnen Panteren (Ida Cecilie Klem)? Det svarte rommet og det hvite krittet blir et symbol for noe som er enten – eller. Men hukommelsens lover er ikke vitenskap, så i forfatterens sannhetssøking finnes det kun nyanser av grått.

Alt jeg ikke husker er tilegnet de mystiske minnene våre. Samuels mormor (Janne Kokkin) er senil, Laide hater nostalgi, Vandad påstår at han har fotografisk hukommelse og Samuel stoler ikke på sin. For å sørge for at Laide aldri skal glemme ham, heller Samuel et helt glass med vann over seg selv når de er på kafé. Det er et hukommelsestriks, nå kommer hun til å tenke på ham hver gang hun tar en slurk vann. Kafébesøket er et av flere fine øyeblikk mellom den grønnhårede Samuel og den rosahårede Laide. Jonas Hassen Khemiri debuterte i 2004 med romanen Et øye rødt, som er skrevet på innvandrersvensk, og forfatterskapet omhandler minoritetsmiljøer i Sverige. På scenen kommer mangfoldet i det blendahvite ensemblet til uttrykk gjennom hårfargene.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse