Annonse
00:00 - 12. oktober 2018

Vidunderlige dager i vente

 Dagens science fiction-kunst er full av dystopier, men leverer også løsninger med oppfinnsomhet og besk humor.

Drivstoff: Hege Tapio, Human Fuel, 2009–pågående. Foto: Istvan Virag / Brave New World?
Annonse

At science fiction handler mer om samtiden enn om fremtiden er blitt en velkjent sannhet. George Orwells dystopiske roman 1984 bygget for eksempel på frykten for samtidige totalitære samfunn som Hitlers Tyskland og Stalins Sovjetunionen, og årstallet i tittelen var en justering av sifrene i tilblivelsesåret 1948. Akershus Kunstsenter har oppkalt sin sci-fi-utstilling etter Aldous Huxleys dystopiske roman Brave New World fra 1932, men den handler også om vår egen tids dystopier, særlig knyttet til klimaendringer og kunstig intelligens.

Horror. Det er et brokete utvalg kuratorene Monica Holmen og Rikke Komissar presenterer, mer enn man kunne forvente i en utstilling som primært baserer seg på videokunst. Mest oppsiktsvekkende er en robotinstallasjon i kjelleren, der en metallisk latter møter oss allerede på vei ned trappen i det gamle trehuset.

Nede i katakombene svinger et ballonglignende hode frem og tilbake, foran en animasjon av skyskrapere som suser forbi. Figuren skjærer innfule og hemningsløse grimaser, mens den babler, slafser, skoggerler og slikker seg rundt munnen. Ved nærmere ettersyn er ansiktet en projeksjon, på et hodeformet og bevegelig lerret. Machine 6.2 ble laget av Thomas Kvam og Frode Oldereid så forbløffende tidlig som i 2000. Noen vil gjenkjenne den fra Vestfossen Kunstlaboratorium, der den senest ble vist på en utstilling i 2013.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse