Annonse
00:00 - 19. oktober 2018

Venner, elskere, etcetera

Kunst og kjærlighet må alltid finnes opp på nytt. Noen gjør det grundigere enn andre.

Fremad, kamerater: Ekteparet Alexander Rodchenko (selvportrett, 1920, til venstre) og Varvara Stepanova (selvportrett, 1920, til høyre) gikk fremst i kampen for å skape en kunst for folket i den nye Sovjetunionen. Stalin satte punktum for revolusjonens optimistiske fase da han tok makten i 1924. Foto: John Phillips / Getty Images / Barbican Art Gallery
Annonse

Enhver generasjon er overbevist om at de egenhendig har funnet opp sex, fester og frihet. Men få perioder i historien har vært villere, åpnere og friere enn den første tredjedelen av 1900-tallet. Fra den bråmodne spanske nittenåringen Pablo Picasso besøkte Paris for første gang i 1900, til den mislykkede maleren Adolf Hitler tok makten i Tyskland i 1933, gikk det knapt en måned hvor det ikke skjedde noe nytt og uhørt i kunsten ett eller annet sted i Europa.

Tango for tre. Som de fleste gode historier, har fortellingen om modernismens store blomstringstid blitt fortalt, gjenfortalt, snudd opp ned og funnet opp på nytt siden den begynte. I høstens store utstilling på Barbican i London, presenteres den nå som en historie om kreative par (og en og annen trekant) innen kunst, litteratur og design.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse