Annonse
00:00 - 19. oktober 2018

Venner, elskere, etcetera

Kunst og kjærlighet må alltid finnes opp på nytt. Noen gjør det grundigere enn andre.

Fremad, kamerater: Ekteparet Alexander Rodchenko (selvportrett, 1920, til venstre) og Varvara Stepanova (selvportrett, 1920, til høyre) gikk fremst i kampen for å skape en kunst for folket i den nye Sovjetunionen. Stalin satte punktum for revolusjonens optimistiske fase da han tok makten i 1924. Foto: John Phillips / Getty Images / Barbican Art Gallery
Annonse

Enhver generasjon er overbevist om at de egenhendig har funnet opp sex, fester og frihet. Men få perioder i historien har vært villere, åpnere og friere enn den første tredjedelen av 1900-tallet. Fra den bråmodne spanske nittenåringen Pablo Picasso besøkte Paris for første gang i 1900, til den mislykkede maleren Adolf Hitler tok makten i Tyskland i 1933, gikk det knapt en måned hvor det ikke skjedde noe nytt og uhørt i kunsten ett eller annet sted i Europa.

Tango for tre. Som de fleste gode historier, har fortellingen om modernismens store blomstringstid blitt fortalt, gjenfortalt, snudd opp ned og funnet opp på nytt siden den begynte. I høstens store utstilling på Barbican i London, presenteres den nå som en historie om kreative par (og en og annen trekant) innen kunst, litteratur og design.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Samspillet mellom befolkningen og museene har endret seg kraftig de siste 50 år, og det må definisjonen nødvendigvis gjenspeile.