Annonse
09:05 - 06. oktober 2018

Hadde TV 2 råd til å betale mindre for Skavlan, spør Aksel Kielland.

Hadde TV 2 råd til å betale mindre for Skavlan, spør Aksel Kielland.

Den siste mastodonten: Fredrik Skavlan har vært på skjermen med mer eller mindre det samme programkonseptet siden 1998. Foto: Hallgeir Vågenes / VG / NTB scanpix
Annonse

Da det tidligere i høst ble kjent at TV 2 hadde betalt 90 millioner for to år og 50 episoder av Skavlan, gikk det en bølge av hevede øyenbryn gjennom Medie-Norge. Det er ingen hemmelighet at det er mye penger – og betydelige mengder allmennkringkaster-legitimitet – i Skavlan, og alle som føler seg kallet til å ha en mening om lønninger og honorarer i norsk mediebransje, forventet at summen ville være høy. At den var det dobbelte av hva NRK betalte de siste to årene programmet gikk på statskanalen, overrasket imidlertid mange. For om Skavlans storhetstid ikke var over, synes det rimelig å tenke at den var på hell, all den tid Fredrik Skavlan har vært på skjermen med mer eller mindre det samme programkonseptet siden Først & sist hadde premiere på NRK1 i 1998.

Premieren på TV 2 14. september ble sett av 440 000 mennesker, og de påfølgende ukene sank seertallene til henholdsvis 385 000 og 288 000. Mye har skjedd siden 1998, og de viktigste endringene handler om fragmentering av publikum – først i form av et vell av nye nisjekanaler, og deretter i form av strømmetjenester som løsrev programmene fra tv-apparatet og de faste sendeflatene. Resultatet er at publikums oppmerksomhet er spredd utover flere forskjellige kanaler, tidspunkter og skjermer enn noensinne tidligere, hvilket betyr at tv-titting som kollektiv, simultan aktivitet oppfattes å være på vikende front.

Dette gjelder ikke minst blant de yngre seerne, som har en forkjærlighet for å konsumere tv-underholdning i korte snutter, som de forventer at skal være tilgjengelig når og hvor som helst. Det er disse brukervanene – snarere enn noen virkelig katastrofal seersvikt innen lineær-tv – som gjør at bransjen nå for alvor har startet arbeidet med å tilpasse seg det nye forbrukerparadigmet. For selv om det synes åpenbart at tradisjonelle tv-vaner er på vei ut, finnes det fortsatt legioner av eldre seere som er tilfreds med å se på det som kommer ut av tv-apparatet, og som fortsatt møter opp til anvist tid, dag etter dag, uke etter uke.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.