Annonse
12:33 - 20. oktober 2018

Er Making a Murderer fortsatt virkelighetskrim, spør Aksel Kielland.

Er Making a Murderer fortsatt virkelighetskrim, spør Aksel Kielland.

Annonse

Det er ingen tilfeldighet at virkelighetskrimmens nye gullalder sammenfaller med podkastens gjennombrudd som massemedium. For selv om det er dokumentarserier som Netflix’ Making a Murderer og HBOs The Jinx som er blitt symbolet på sjangerens voldsomme popularitet, er det podkastformatet som har gjort virkelighetskrim til en av Google-æraens definerende underholdningssjangre. Podkaster er billige å produsere, lette å distribuere, og kravene til profesjonalitet og kvalitet er i praksis ikke-eksisterende. Kombinasjonen av lave terskler og stor tilgjengelighet av informasjon om kriminalsaker på nettet, har gitt opphav til en vital og ekspanderende underskog av podkaster som mesker seg med groteske drap, mystiske forsvinninger og tragiske historier om mennesker som er blitt dømt for forbrytelser de ikke har begått.

Et overveldende flertall av disse er rene hobbyprosjekter, hvor vertene setter sin stolthet i å komme med bombastiske konklusjoner om årsakssammenhenger og skyld basert på magefølelse og en håndfull timer med research på Wikipedia og Youtube. Som journalistikk betraktet er disse podkastene mildt sagt mangelfulle, som historieskriving er de like upålitelige som de er inkonsekvente, og som etterforskningsarbeid er de som regel fullstendig verdiløse. Men snarere enn å støte publikum bort, er det nettopp dette lettsindige forholdet til fag og fakta som er nøkkelen til sjangerens popularitet.

Den moderne virkelighetskrimsjangeren er et ektefødt barn av et internett der ulike former for underholdning smelter sammen, og hvor det i praksis ikke eksisterer noe tydelig skille mellom historiske skikkelser og fiktive figurer. Virkelighetskrimpodkaster (og -blogger og -videoer) er en besynderlig blanding av journalistikk, kriminalhistorie, reality og fanfiksjon, hvor drapsgåter fra virkeligheten behandles på linje med høydepunktene fra siste ukes Game of Thrones eller Paradise Hotel. Appellen består således i mer enn en morbid fascinasjon for drap og justismord, for til grunn for denne fankultur-tilnærmingen til kriminalhistorien ligger en maktfantasi typisk for vårt moderne mediesamfunn, hvor amatører – takket være sin kompetanse som publikummere – lykkes der politi, rettsvesen og de etablerte mediene kommer til kort.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse