Annonse
00:00 - 21. september 2018

Ytterst velformulert

Pianisten Sveinung Bjelland har tidligromantikken i fingrene.

Klaverets potensial: Sveinung Bjelland kjenner det moderne flygelets muligheter for farge og temperatur. Foto: Annamaria Kowalsky / Lawo
Annonse

Om Robert Schumann (1810–1856) i sjenerøse ordelag hyllet sin polskfødte kollega Frédéric Chopin (1810–1849), kan mye tyde på at beundringen ikke var like helhjertet motsatt vei. Ved to tilfeller skal de jevngamle tidligromantikerne ha møttes, men det er lett å tenke seg at de som personer må ha vært temmelig forskjellige: Schumann var skrudd visjonær, han utforsket et vell av ulike former, i tillegg til å være aktiv som skribent og kritiker. Den visstnok noe mer innadvendte og etter hvert sykelige Chopin var, også som utøver, riktignok enestående på sitt område, men dette begrenset seg for det meste til klaveret.

I musikken de skrev er det ikke desto mindre mulig å gjenkjenne et dypere slektskap. Jeg tenker på sansen for det fantastiske, ja barnlig spektakulære og fargerikt eventyrlige, som for disse følsomme romantikerne vekkes til live ved klangens frembringelse og musikkens eksistens.

Tale og klang. Den norske pianisten Sveinung Bjelland tilbyr med sin nye plate en ypperlig mulighet til å se nærmere på nettopp denne felles fascinasjonen. Sammen med Kringkastingsorkesteret og dirigent Christian Eggen, spiller Bjelland Schumanns sjeldent hørte «Introduksjon og Allegro appassionato» op. 92, skrevet i 1849 – Schumanns klaverkonsert hører man derimot rundt hver sving. Det todelte verket, som også kalles et konsertstykke, suppleres videre med Chopins muligens mer velkjente Klaverkonsert nr. 1 i e-moll, op. 11, skrevet snaue tyve år før.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse