Annonse
00:00 - 21. september 2018

Utvalgt eller outsider?

Nationaltheatrets Byggmester Solness er tørt og uengasjerende som teater, men etterpå vokser forestillingen i bevisstheten.

Intens: Mads Ousdal fremhever kontrollbehovet i rollen som Byggmester Halvard Solness. Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret
Annonse

En av de største utfordringene med teater er kunstformens umiddelbarhet. Man må innfinne seg der forestillingen spilles, når den spilles (som regel kveldstid), og man kan ikke i ettertid spole tilbake eller slå opp enkelte passasjer. Jeg opplevde Nationaltheatrets og regissør Stéphane Braunschweigs iscenesettelse av Ibsens Byggmester Solness som tørt og uengasjerende teater – men i etterkant har forestillingen virket i meg. Det kan være fristende å gi Ibsen æren, ettersom det er hans tekst, men det blir for enkelt. Kanskje er dette heller en forestilling som ikke søker å underholde eller røre, men som i sin presentasjon virker over tid?

Arkitekt med dårlig selvtillit. Byggmester Solness driver et arkitektfirma – eller, han har ikke den nødvendige utdannelsen, derav yrkesbetegnelsen byggmester fremfor arkitekt. Scenograf Alexandre de Dardel har rammet inn hovedscenen med høyreiste vegger av hvitmalt murstein. Langs veggene står kontormøbler – de er stramme i stilen, men også lett gjenkjennbare fra Ikeas sortiment. Ytterst til høyre og venstre står det to ulike sofaer – én moderne, stram hjørnesofa og én mer retroinspirert toseter med tilhørende teakbord.

Solness driver sitt firma med tre ansatte: Den unge arkitekten Ragnar, hans far Knut (som er gammel, syk og døende når skuespillet begynner) og sekretæren Kaja – som er forlovet med Ragnar, men dypt forelsket i Solness, som selvsagt har en affære gående med henne. Byggmesterens kone Aline er hjemmeværende, og hun liksom slentrer innom kontoret fra tid til annen, sammen med doktor Herdal – helt til den unge kvinnen Hilde Wangel snur opp ned på byggmesterens tilværelse. Hilde er datter av Doktor Wangel fra Ibsens skuespill Fruen fra havet, hvor Hilde er omtrent tolv år gammel. Ti år senere vandrer hun inn i Byggmester Solness og konfronterer byggmesteren med hans fortid: Da han bygget kirketårn i bygda hennes, lovet han henne at han skulle komme og hente henne ti år senere for å gi henne et eget kongerike. Når det ikke skjer, oppsøker hun ham, konfronterer ham med dette og egger ham til å klatre i toppen av et kirketårn og synge så det gjaller. 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse