00:00 - 14. september 2018

Mitt språk er merz

«Fumms bö wö tää zää Uu, pögiff, kwii Ee», sier du? Kurt Schwitters’ evigaktuelle «Ursonate» er tilbake i byen.

Bö: Kurt Schwitters lyddikt Ursonate fremføres i timelang versjon av den sørafrikanske kunstneren William Kentridge, i forbindelse med Ultima-festivalen i helgen. Her en kollasj av og med Schwitters selv. © Kurt Schwitters. Foto: Museum of Modern Art / NTB Scanpix

Sittende med Christopher Nielsens tegneserie Rrummpff tillf toooo? (nr. 3) fremfor meg, innkjøpt for trettifem hardt opptjente stråler i 1989, er det vanskelig å ikke humre litt på vegne av tiden. For selv tretti år senere føles lydspråket i åpningsstykket «Ur» unektelig ganske absurd, vilt og utfriket, slik det ganske sikkert gjorde det i 1932, året da Kurt Schwitters’ lyd-dikt «Ursonate» forelå i sin endelige form. Over femti år senere, i en kåk i Schleppegrells gate på Grünerløkka, tegnet Nielsen lyddiktet inn i sitt eget univers, som språket til våre jaktende urfedre. «Den gang man brukte sin tid, energi og krefter i kampen for å overleve og ikke masse annet TULL!» som han skriver i forordet.

Nielsen har selv fremført «Ursonate», slik det er blitt gjort i konsertsaler og gallerier, på punk-konserter og dramaskoler verden rundt i nesten 100 år. Et stykke udødelig kunst, sirlig notert ned av den tyske kunstneren, med nøye instruksjoner og musikalske termer. Fire satser lang, som en symfoni, har sonaten av opphakkede og sammensatte bokstavlyder blitt en type kunstnerisk vandrehistorie som noen velger å gjengi skolerett fra partitur, mens andre gjør som de vil.

Alt i alt. Merz kalte han den. Kunsten som skulle krysse alle disipliner og satte som mål å skape relasjoner mellom alt som finnes i verden. Kollasjer, byggverk, teater. Schwitters var en mann av mange talenter, og dypt inspirert av Dada-bevegelsens nihilistiske langfinger til det eksisterende fremførte han sin sonate til voldsomme reaksjoner i Sentral-Europa. Da han gjentok bedriften på Djupvasshytta i Geiranger ble han møtt med en blanding av redsel og latter. Ingen snakket visst merz på Vestlandet den gang.

Annonse