Annonse
12:41 - 17. september 2018

Ironisk og litt umoden

Er Nationaltheatrets Hærmennene på Helgeland seriøse? Eller tuller de bare?

Velkommen til Helgeland – etter apokalypsen: Ikke minst Alva Brostens kostymedesign gir assosiasjoner til 1990- og 2000-tallets filmer og tv-serier. Modou Bah (til venstre) som Egil, Kjersti Tveterås som Hjørdis og Bernhard Arnø som Gunnar. Foto: Øyvind Eide / Nationaltheatret
Annonse

Ironi kan være en trøblete kommunikasjonsform. Skal man ta det som blir sagt på alvor, eller er det ment som en vits? Nationaltheatrets Hærmennene på Helgeland er ved første øyekast visuelt besnærende, med popkulturelle referanser som omtrent hopper mot en fra scenen. Men det etableres raskt en slentrende og ironisk tone som skyver meg ut igjen.

Replikkene blir fremført på en måte som kan være både inderlige og tøysete – men som ved å ville være begge deler, ikke forplikter seg til noe. Regissør Eline Arbo har bearbeidet manus nokså kraftig, og særlig språklig er det lite igjen av Ibsens opprinnelige språkdrakt. Handlingen er likevel stort sett den samme: Sjøkongen Sigurd er ankommet Helgelandskysten sammen med sin kone Dagny, og der treffer de tilfeldigvis på Dagnys far Ørnulf. Fem år tidligere har Sigurd og hans venn Gunnar vært på besøk hos Ørnulf, og røvet med seg datteren Dagny og fosterdatteren Hjørdis. Nå befinner også Gunnar og Hjørdis seg på Helgelandskysten, og mennene må gjøre opp for seg.

Dette er egentlig ingen stor sak – noe det gjøres et stort nummer ut av i denne iscenesettelsen. Dagny kommenterer hele tiden hvor «sykt tilfeldig» det er at de alle skulle møtes nettopp nå, og Sigurd betaler seg ut av gjelda med skinnboots. Like medgjørlig er derimot ikke Hjørdis.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Dette handler i stor grad om det kulturelle og historiske grunnfjellet, med bygdedyr og jantelov.»