10:01 - 06. september 2018

Eyal Weizman opphøyer bevis til en kunstform, skriver Emil Flatø.

Eyal Weizman opphøyer bevis til en kunstform, skriver Emil Flatø.

Nyskapende: I samarbeid med Amnesty, leverte Forensic Architecture i 2015 en rapport om krigshandlinger i Gaza i august 2014. Det var første gang de plasserte aktivisters smarttelefonmateriale, presseklipp og stoff fra sosiale medier i en 3D-modell, for å stykke sammen en fortelling om hva som skjedde. Fotoillustrasjon: Forensic Architecture, 2015. På oppdrag for Amnesty International

Da professor Eyal Weizman gjestet Munchmuseets vakre foredragssal forrige uke, oppsummerte han arbeidet han leder på forskningssenteret Forensic Architecture med et nytt ord: Mot-granskning.

Det var en stor begivenhet for de spesielt interesserte at Weizman var i byen. Forensic Architecture, basert ved University of London, er noe av det mest nyskapende som skjer i den politisk anlagte delen av arkitekturfaget, og i menneskerettsarbeid, akkurat nå.

Det de gjør er like nisjepreget som det er genialt: De bruker de digitale visualiseringsverktøyene en hvilken som helst arkitekt behersker, til å skape nye former for bevis på menneskerettsbrudd og andre alvorlige forbrytelser med mektige bakmenn.

Annonse