Annonse
10:02 - 19. september 2018

Drama med filmambisjon

Teater, roman – eller film? Forestillingen Vår vesle faller mellom flere stoler.

Midtpunkt: Scenene i Vår vesle utspiller seg i og rundt en rød folkevogn. Kyrre Hellum som Håvard og Kaia Varjord som Mari. Foto: Dag Jenssen / Det Norske Teatret.
Annonse

Kristin Auestad Danielsens Vår vesle lanseres som både roman og skuespill samtidig. Er dette egentlig er en dramatisering av en roman eller en roman utviklet gjennom et skuespill?

På Det Norske Teatrets hjemmesider omtales Vår vesle som en forestilling «om å bli overvelda av sjølve livet». Forestillingens omdreiningspunkt er den unge kvinnen Mari, nesten tretti år gammel. Hun er nyutdannet kunsthistoriker, men etter endte studier i Göteborg – og en abort etterfulgt av samlivsbrudd – har hun mistet fotfeste og flyttet hjem til foreldrene sine. Ned i kjellerleiligheten, og ned i livet, så å si. Tittelen, Vår vesle, er kallenavnet foreldrene har på Mari, som er beskrivende for hvordan de fortsatt tenker på henne, eller i hvert fall behandler henne, som et barn.

Når forestillingen åpner, står det en rød folkevogn boble midt på scenen. Mari (Kaia Varjord) entrer scenen og setter seg inn i bilen, mens de øvrige karakterene kommer slentrende etter henne og liksom omringer bilen. Det er Håvard (Kyrre Hellum) som først presenterer Mari – og vi får med en gang etablert at de kjente hverandre som barn, og selv om han er gift gir han uttrykk for at hun er svært attraktiv. Foreldrene overtar stafettpinnen og forteller om den vesle som har flyttet hjem – hvordan hun «hadde blitt til en fugl» og hvordan de er både umåtelig stolte av og bekymret for barnet sitt.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse