00:00 - 28. september 2018

Bak dronningens fasade

Bildet av et nyforlovet kronprinspar gjorde trappen til Tuengen allé 1B til nasjonal kjendis i 1968. Femti år senere er turen kommet til resten av huset.

Rikt: Man forbinder gjerne funkis med noe hvitt, lyst og nesten litt sterilt. Men hallen i Sonjas barndomshjem viser hvor mye rikere perioden er, med sine mørke paneler og fargesterke møblement.

Jeg må ærlig innrømme at det ikke er ofte jeg morer meg på museum. Gamle ting kan være både vakre og interessante, men direkte gøy er det som regel ikke. «Boligfeltet» på Maihaugen friluftsmuseum på Lillehammer utgjør imidlertid et hederlig unntak. Og med Dronning Sonjas barndomshjem Tuengen allé 1B er denne avdelingen av museet utvilsomt blitt en attraksjon rikere.

For de som ikke har hatt gleden av å besøke Boligfeltet selv, kan konseptet kort forklares ved at ganske alminnelige og typiske hus fra de ulike tiårene på 1900-tallet er flyttet til Maihaugen og restaurert i nitid detalj for at både utsiden og ikke minst innsiden skal fortelle hvordan folk levde på ulike tider i norgeshistorien. Og «folk», det er altså du og jeg og alle, og det som gjør dette museumsbesøket så festlig, er naturligvis gjenkjennelsen av noe man har et personlig forhold til. De rød-blå-gule gardinene i 90-tallshuset, de pastellfargede sacco-sekkene i 80-talls huset, teak-skjenken i 70-talls huset og så videre: Dette er tidsmaskiner til en fortid som vi alle har besøkt eller til og med bebodd.

Levd liv. I dette selskapet er det Dronning Sonjas barndomshjem nå har havnet. Og Tuengen allé 1B skiller seg jo litt ut, siden huset er historisk viktig i kraft av at dette var det eneste stedet Kronprins Harald i mange år kunne pleie den forbudte kjærligheten til Sonja Haraldsen. Samtidig viste Dronningens reaksjon på den offisielle åpningen at den mekanismen som har gjort resten av byggefeltet så vellykket, er operativ her også. For tårene på Sonjas kinn fortalte med all tydelighet at dette ikke bare var enda en kongelig museumsgjenstand gjort tilgjengelig for allmennheten, men et ekte hjem.

Til sist må jeg bare igjen understreke det erkesympatiske i at Boligfeltets grunnprinsipp er ivaretatt selv om Tuengen allé 1B nå blir selve juvelen i kronen: Folk får slippe helt inn. Den dagen jeg går rundt er Frivillighetssentralen på besøk med et stort følge, samtidig som det raser en 4. klasse rundt i rommene. Og et sperrebånd her og der og noen diskré lapper med «vennligst ikke rør» kan ikke ødelegge inntrykket av en svært raus gest og en gedigen tillitserklæring til publikum.

Annonse