Annonse
00:00 - 10. august 2018

Slanger i gresset

I Oslo åpner jazzfestivalen med en hyllest til Joni Mitchell. I Frankrike kysser de fremdeles på gatene.

En nytenker. Joni Mitchell er samplet, sitert og imitert som få andre, på tvers av sjangre, tidsepoker og landegrenser. Her er hun på scenen i 1976. Foto: Larry Hulst / Michael Ochs Archives / Getty Images
Annonse

Det er fristende å se henne for seg. Sittende på terrassen i Beverly Hills, en sommerdag i 1974. Lyttende til vannsprederne utover dalen, som sikker som slanger gjennom det gule gresset. Der hun drar det lange håret bak øret, lener seg over gitaren og funderer på fremtiden.

På høyden av sin kommersielle karriere, kronet med en vellykket turné og live-utgivelse i etterkant av albumet Court & Spark, kunne Joni Mitchell enkelt ha fortsatt veien videre. Hun valgte dog en helt annen sti gjennom det høye ugresset. «The whole unfolded like a mystery …», skriver hun i omslagsteksten til The Hissing of Summer Lawns fra 1975, «… it is not my intention to unravel that mystery for anyone.»

The Hissing of Summer Lawns var da, som nå, et dypt, nytenkende og mystisk album, et frigjøringsprosjekt, der Mitchell bryter med den akustiske folkrocken og begir seg ut på en ny musikalsk brottsjø. Der alt fra tidlig bruk av samples og synther til åleglatt jazzrock og avant-pop finner hus i originale komposisjoner som «In France They Kiss on Main Street» og «Harry’s House/Centerpiece».

Vi kan ikke love ketsjup til alle,
men vi lover å servere deg viktige saker hver dag.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.