Annonse
00:00 - 10. august 2018

«Jeg prøver å være litt drøy i jobben min»

Bendik Giske hengir seg til techno, til queer-miljøet, men aller mest til saksofonen. 

Vigelandsparken: Det er midt på dagen, det regner, men Giske ser ut som han nettopp har kommet ut av en technoklubb fra fremtiden. 
Annonse

«Jeg har vel en av de sjeldne profesjonene hvor folk kan se meg direkte inn i øynene og si: ‘Jeg hater saksofon.’ De som hater folk som jobber i Skatteetaten eller med mafiavirksomhet, holder kjeft om det. Men som saksofonist skjer det hele tiden.»

I 2011 var Bendik Giske ferdig med studiene på jazzlinjen i Trondheim, musikkonservatoriet i København og Musikkhøgskolen i Oslo, hvor han hadde lært seg å spille «masse saksofonsoloer». Han møtte artist og scenekunstner Nils Bech, ble med på å lage platen Look Back, hvor han ikke spilte en eneste en. Så kom «tredveårskrisen».

– Jeg spurte meg selv hva i alle dager jeg skulle gjøre med denne saksofonen. Jeg kunne nå et visst musikalsk nivå, men jeg følte ikke jeg fikk til å lage noe som bare var mitt. Så jeg la den fra meg en stund. Men jeg innså vel også at det var det eneste jeg var god til. Jeg måtte bare finne nye måter å bruke den på. Så nå er jeg tilbake for å ta hevn.

Lese mer?

— Prøv Morgenbladet —
Det er
ettertanken
som teller
Inntil 30% rabatt
Bestill her
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.