Annonse
00:00 - 10. august 2018

«Jeg prøver å være litt drøy i jobben min»

Bendik Giske hengir seg til techno, til queer-miljøet, men aller mest til saksofonen. 

Vigelandsparken: Det er midt på dagen, det regner, men Giske ser ut som han nettopp har kommet ut av en technoklubb fra fremtiden. 
Annonse

«Jeg har vel en av de sjeldne profesjonene hvor folk kan se meg direkte inn i øynene og si: ‘Jeg hater saksofon.’ De som hater folk som jobber i Skatteetaten eller med mafiavirksomhet, holder kjeft om det. Men som saksofonist skjer det hele tiden.»

I 2011 var Bendik Giske ferdig med studiene på jazzlinjen i Trondheim, musikkonservatoriet i København og Musikkhøgskolen i Oslo, hvor han hadde lært seg å spille «masse saksofonsoloer». Han møtte artist og scenekunstner Nils Bech, ble med på å lage platen Look Back, hvor han ikke spilte en eneste en. Så kom «tredveårskrisen».

– Jeg spurte meg selv hva i alle dager jeg skulle gjøre med denne saksofonen. Jeg kunne nå et visst musikalsk nivå, men jeg følte ikke jeg fikk til å lage noe som bare var mitt. Så jeg la den fra meg en stund. Men jeg innså vel også at det var det eneste jeg var god til. Jeg måtte bare finne nye måter å bruke den på. Så nå er jeg tilbake for å ta hevn.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

«Hun setter seg på beaten, og eier den.»